Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:59 (2002-2003)
Innlevert: 28.10.2002
Sendt: 28.10.2002
Besvart: 05.11.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Har departementet utviklet et system der det vil komme tydelig fram forskjellene i administrasjonskostnadene av helseforetakene i forhold til administrasjonskostnadene som sykehusene kostet i fylkesadministrasjonene før den statlige overtakelsen?

Begrunnelse

Som politiker er jeg opptatt av å måle resultatene av de vedtakene vi fatter både faglig og økonomisk. Derfor vil jeg gjerne vite disse forskjellene og når de vil foreligge.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis si meg enig i at det er viktig at vi etter beste evne forsøker å måle resultatene av de vedtak vi som politikere treffer beslutninger om. Ikke minst er dette viktig i en sektor som legger beslag på en så stor andel av våre ressurser som spesialisthelsetjenesten gjør.
Det er imidlertid flere forhold som gjør at det vil være svært vanskelig å foreta meningsfylte sammenligninger av administrative kostnader mellom det gamle og det nye styringsregimet.
For det første; en vesentlig del av administrasjonskostnadene knyttet til spesialisthelsetjenesten i fylkeskommunene var i stor grad innbakt i fylkeskommunenes øvrige administrative kostnader. I forbindelse med uttrekket av administrasjonskostnader fra fylkeskommunene valgte derfor Kommunal- og regionaldepartementet ikke å gå i dialog med hver enkelt fylkeskommune for å komme fram til et beløp for administrasjonskostnader. I stedet ble det valgt en mer sjablongmessig tilnærming hvor prosentandeler av fylkeskommunenes administrasjonskostnader i sentraladministrasjonene ble trukket ut, jf. St.prp. nr. 82 (2000-2001) og Innst. S. nr. 253 (2001-2002). De beløp som ble trukket ut fra fylkeskommunene vil derfor kunne fravike fra de reelle kostnadene fylkeskommunene brukte på disse funksjonene.
For det andre; de regionale helseforetakene vil i en overgangsperiode ha større kostnader knyttet til administrative funksjoner enn de vil ha på sikt. Eksempler på dette er at staten gav garantier for at alle fylkeskommunale tilsatte som ble berørt av reformen skulle få et tilbud om arbeid. Den konkrete gjennomgangen viste at dette omfattet om lag 700 årsverk, fordelt på om lag 1 000 ansatte. Av disse har helseforetakene fått ansvaret for om lag 520 årsverk. Ca. 320 årsverk har gått til helseforetak, ca. 80 til regionale helseforetak, og om lag 90 er blitt igjen i fylkeskommunene på tidsbegrensede omstillingstiltak. De øvrige har sluttet underveis i prosessen eller har gått over i andre stillinger. Et annet eksempel er at mange helseforetak i en overgangsperiode må kjøpe tjenester fra fylkeskommunene. Dette er spesielt knyttet til regnskap og lønn, og skyldes at de tidligere ikke har hatt egne lønns- eller økonomisystemer.
Helseforetakene er gjennom St.prp. nr. 59 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2002-2003) blitt pålagt krevende effektiviseringskrav som også vil omfatte de administrative funksjonene. Jeg er av den oppfatning at det å stille krav om effektiviseringsgevinster, og i ettertid måle i hvilken grad helseforetakene klarer å realisere disse gevinstene på ulike områder, vil være en velegnet måte å måle om en viktig intensjon i reformen, nemlig bedre ressursutnyttelse for derved å sikre bedre helsetjenester for hele befolkningen, blir oppfylt. Jeg vil derfor sørge for at det legges opp til en oppfølging og evaluering av de effektiviseringstiltak som er forutsatt i St.prp. nr. 59 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2002-2003).