Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:61 (2002-2003)
Innlevert: 29.10.2002
Sendt: 29.10.2002
Besvart: 01.11.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): ADHD synes å være et stadig økende problem for den enkelte, familien og samfunnet. Arvelige faktorer er kjent som en årsak til ADHD, men ADHD kan også være en mulig følgetilstand av misbruk av narkotika som "speed" og kokain, samt en mulig konsekvens av miljøforurensninger som enkelte PCB-stoffer.
Hva synes statsråden om å opprette et norsk grunnforskningssenter for ADHD, som har som intensjon å øke kunnskapen, forebygge og forbedre behandlingen av ADHD?

Begrunnelse

ADHD forekommer stadig hyppigere i befolkningen. Forekomsten er nå beregnet til om lag 5 pst. Lidelsen synes å vare hele livet.
ADHD er knyttet til ubalanser i én eller flere av hjernens signalsubstanser. Man kjenner til noen genetiske faktorer. Nylig er man også blitt klar over at miljøforurensninger som PCB-stoffer selv i mikrodoser, enten via morsmelk eller inntatt i form av mat, kan gi varige ADHD-lignende symptomer hos dyr. ADHD-forskning har derfor både helse- og miljøpolitiske aspekter. Det er på sin plass å nevne at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2003 har økt bevilgningen til opprydding av gamle PCB-synder pga. den fare disse representerer.
Rusmiddelmisbruk som påfører den enkelte familie og samfunnet store lidelser og utgifter, er en av følgetilstandene av ADHD. Dessuten har en uforholdsmessig stor del av de innsatte i våre fengsler ADHD.
Nyere forskning viser at riktig behandling med en kombinasjon av medikamentell og adferdsrettet behandling drastisk forbedrer skoleprestasjonene og reduserer sjansen for rusmiddelmisbruk. Riktig behandling vil altså både redusere personlige tragedier, og gi store økonomiske besparelser for samfunnet.
En av de viktigste grunnforskningsgruppene i verden for ADHD fins ved Instituttgruppe for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Denne gruppen er i ferd med å forsvinne pga. manglende forskningsbevilgninger. Dette vil få konsekvenser for utvikling av mer effektive behandlingsmetoder og for utdannelsen av helsepersonell som leger og psykologer, men også pedagoger og lærere. Den norske gruppen brukes i dag som rådgivere og forelesere i inn- og utland.
Grunnforskning på ADHD er helt nødvendig for forståelse, diagnostikk, forebyggelse og behandling av ADHD, den hyppigst forekommende barnepsykiatriske lidelsen. Slik forskning bør ikke være prisgitt tilfeldige og uforutsigbare bevilgninger fra forskningsråd og fond, men være sikret bevilgninger som muliggjør et minimum av stillinger og forskningsbevilgninger.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det vises i begrunnelsen fra representanten Langeland til at hyperkinetisk forstyrrelse, kalt ADHD, er en relativt utbredt lidelse. I nordiske undersøkelser anslås det at 2-7 pst. av befolkningen har denne lidelsen. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at lidelsen øker i utbredelse, men helsevesenet har spesielt de siste 5-10 årene hatt et fokus på ADHD. Dette innebærer at flere blir diagnostisert, og det er viktig å drive både god forebygging og gi god behandling i forhold til denne gruppen. Dette ser jeg på som svært viktig, noe jeg også gav uttrykk for i Stortingets spørretime tidligere i år.

Vi vet i dag en god del om årsaker, forekomst, forebygging og behandling av ADHD, og vi har gode forebyggings- og behandlingstiltak, til tross for at ADHD eller Attention Deficit/Hyperactivity Disorder er en relativt ny diagnose.

Siden 1994 har Helsedepartementet (tidligere Sosial- og helsedepartementet) sammen med Undervisnings- og forskningsdepartementet finansiert Nasjonal Kompetanseenhet for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi. Enheten driver veiledning og opplæring av helsepersonell, og holder seg oppdatert når det gjelder nasjonal og internasjonal forskning på feltet.

I det psykiske helsevern for barn og unge er det ved poliklinikker eller på sentralsykehusnivå stadig flere nevropsykologiske og nevropsykiatriske kompetanseteam. Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet satser i tillegg betydelige ressurser på utvikling og implementering av nye og internasjonalt anerkjente behandlingsformer for å hjelpe barn og unge med store atferdsproblemer og deres nærmeste.

Dette viser at det gjøres mye godt arbeid i hjelpeapparatet, men jeg er likevel klar over at dagens tiltaksapparat ikke er godt nok, verken med hensyn til kapasitet, kunnskap eller kompetanse. Dette har bl.a. blitt diskutert i et møte vi har hatt med pårørende til unge med ADHD.

Generelt vil vi bidra til å bedre kunnskap og hjelpetiltak gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Gjennom opptrappingsplanen satser vi både på å bygge ut og kvalitetssikre tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, både for barn, ungdom og voksne. Det er et selvstendig mål at tjenestene i større grad skal bygge på forskningsbasert kunnskap. Derfor bevilges det også midler til forskning og kompetanseutvikling, bl.a. gjennom Norges forskningsråd (NFR) og de regionale kompetansesentrene for barn og unges psykiske helse. Forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til ADHD vil være ett av de områdene som styrkes med disse midlene. Departementet har bl.a. gitt tydelige føringer for NFR om at forskning knyttet til barn og unges psykiske helse, skal styrkes.

Regjeringen er i tillegg til dette særskilt opptatt av å prioritere utvikling av tiltak og kunnskap på feltet ADHD. For at ressurser og innsats skal være mest mulig målrettet og gi best mulige resultater, har jeg i år igangsatt arbeid med å foreta en gjennomgang og vurdering av det samlede behandlingstilbudet til både barn og voksne som har ADHD. Dette skal vurderes i forhold til de aktuelle behov, og forslag til tiltak skal utarbeides på bakgrunn av dette. Med i arbeidet er bl.a. ADHD-foreningen, Nasjonal kompetanseenhet på ADHD og eksperter på feltet. Jeg ser det som svært viktig å få en slik samlet gjennomgang, slik at ressursene blir benyttet best mulig.

Stortingsrepresentant Langeland setter søkelyset på en viktig gruppe i samfunnet som har behov for god og kunnskapsbasert hjelp. Jeg vil imidlertid avvente utredningen jeg har bedt om før jeg tar stilling til hvilke tiltak som er best egnet til å styrke det forebyggende arbeidet og behandlingstilbudet til mennesker med ADHD.