Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:66 (2002-2003)
Innlevert: 31.10.2002
Sendt: 01.11.2002
Besvart: 06.11.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil sivilarbeidere med hjemmel i beredskapslovgivningen lovlig kunne beordres til å settes inn i det militære forsvaret av landet, herunder bevæpning av sivilarbeidere?

Begrunnelse

Ved en nasjonal krisesituasjon vil beredskapslovgivningen kunne tre i kraft. Dette kan skje både gjennom krisesituasjoner med direkte tilknytning til norsk territorium, så vel som gjennom ikrafttredelse av artikkel 5 i Atlanterhavspakten, jf. NOU 1995:31. Beredskapsloven gir da hjemmel for at lovgivning og annen myndighetsutøvelse kan delegeres nedover i det offentlige myndighetsapparatet, og dermed utøves av andre offentlige organer enn storting, regjering eller departementene. Slik myndighetsutøvelse med hjemmel i beredskapslovgivningen kan innebære lovendring av enhver art, så lenge lovendringen ikke strider mot Grunnloven. I teorien kan dermed også pasifistenes rett etter militærnekterloven synes å falle bort med hjemmel i beredskapsloven, herunder pasifistens rett til å nekte å delta i det militære forsvaret av landet. Dersom denne oppfatningen er riktig, har man en situasjon der pasifisten etter norsk rett har rett til nekte å bære våpen i fred, men teoretisk sett ikke nødvendigvis i en krigs- eller krisesituasjon. Dette kan ikke være i tråd med den enkelte militærnekters forutsetninger til å nekte å delta i det militære forsvaret av landet.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Ifølge lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner av 19. mars 1965 nr. 3 (militærnekterloven) § 10 annet ledd skal den sivile verneplikt ha sivil karakter og stå under sivil ledelse. Den skal være uten forbindelse med militære innretninger eller foretakender. Det er derfor i strid med loven å sette sivile vernepliktige inn i det militære forsvaret av landet.

Lovene, som er det høyeste uttrykk for den kollektive vilje i samfunnet, kan imidlertid endres på dette feltet så vel som på andre. I visse tilfeller, hvor landet befinner seg i en krigs- eller krisesituasjon, kan lovgivningsmyndigheten også delegeres til Kongen eller om nødvendig fylkesmannen eller andre forvaltningsorganer. Dette følger av beredskapsloven. De sivile vernepliktige har således i utgangspunktet ingen garanti for at lovbestemmelser som gjelder dem ikke vil bli endret i framtiden.

Ved lov av 21. mai 1999 nr. 30 ble det imidlertid bestemt at bl.a. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon skal gjelde som norsk lov i den grad den er bindende for Norge. Konvensjonens bestemmelser skal ved motstrid gå foran andre lovbestemmelser, dette gjelder også ekstraordinær lovgivning av den karakter som er nevnt over. Fritak for militærtjeneste av samvittighetsgrunner kan anses som en rettighet etter konvensjonens artikkel 9.

Jeg kan for øvrig vanskelig se for meg noen praktisk situasjon hvor det skulle kunne oppstå behov for å sette sivile vernepliktige inn i det militære forsvaret av landet.