Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:78 (2002-2003)
Innlevert: 07.11.2002
Sendt: 08.11.2002
Besvart: 15.11.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): I disse dager skal UDI avgjøre om "Norges farligste mann" fra 1990-95, Hans Olav (Hassan) Sonobol fra Syria, skal få lov å komme til landet på besøk. Han er varig utvist fra riket pga. grove ran, voldtekt, grov vold og torpedovirksomhet.
Kan det være riktig at denne personen nå har søkt om å få komme inn i landet igjen, og vil statsråden sørge for at rettssikkerheten til norske borgere ivaretas ved å avslå en eventuell søknad?

Begrunnelse

Denne mannen har bl.a. truet med å drepe to navngitte personer og deres familie, og dette ble det store radio- og avisoppslag rundt. Han rømte fra en fremstilling i Oslo tinghus, og var på rømmen i tre uker. Store politiressurser ble satt inn på å få tatt ham. Han var lenge mistenkt som en av hovedmennene bak drapsforsøket på William Nygaard, og har også uttalt han "vet hvem som gjorde det".
Politiet anser han som en meget farlig mann, og ønsker ikke å ha han tilbake i landet.
Når en som har blitt utvist av Norge på livstid, fem år etter kan få søknaden sin seriøst behandlet i UDI og dermed en reell mulighet til å få komme inn i landet igjen, må vi ha regelendringer.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I spørsmålet er det vist til en enkeltsak som skal være til behandling hos utlendingsmyndighetene. Jeg finner ikke grunn til å kommentere slike enkeltsaker nærmere. Som kjent kan jeg ikke instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om prioritering, lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen i enkeltsaker etter utlendingsloven. Som følge av dette kan jeg ikke be om at enkeltsaker jeg får henvendelse om eventuelt gis et bestemt utfall.
Det er imidlertid riktig at utlendingsloven åpner for at en utvist utlending kan søke om adgang til riket. Adgang til riket skal som regel ikke gis før to år er gått fra utreisen.
Reglene om at en utlending kan gis adgang til riket, til tross for at vedkommende er utvist, praktiseres strengt, og er ikke ment å uthule et vedtak om utvisning. Hvorvidt en innreisetillatelse skal gis beror på en konkret vurdering hvor formålet med innreisen veies opp mot det forholdet som ligger til grunn for utvisningen. Dersom de forhold som begrunner innreisen allerede er vurdert i vedtaket om utvisning, vil innreisetillatelse som hovedregel ikke gis.
Formål som i enkelte tilfeller kan begrunne en innreisetillatelse, kan eksempelvis være deltagelse i en begravelse eller deltagelse i egen rettssak. I enkelte tilfeller kan hensynet til utvistes barn eller annen familie tilsi at et innreiseforbud oppheves. I vurderingen vil imidlertid muligheten for at barnet/familien kan treffe utviste i utvistes hjemland eller annet land, tillegges stor vekt. Dersom det legges til grunn at utviste bare må treffe barn/familie i Norge, vil imidlertid dette ikke alene føre til at innreiseforbudet oppheves. Ved spørsmål om opphevelse av innreiseforbudet vil det alltid bli en avveining i forhold til hvor alvorlig kriminalitet utlendingen har begått.
Når utlendingsmyndighetene behandler en søknad om opphevelse av et innreiseforbud, må de sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Dersom en søknad er begrunnet med behovet for å besøke familie eller barn i Norge, vil familien bli bedt om å uttale seg i saken. Dette for å sikre at det organ som skal fatte vedtaket har alle nødvendige opplysninger.
Jeg har ikke erfaring med at bestemmelsen praktiseres på en måte som tilsier endringer i lov eller forskrift. Det vises igjen til at bestemmelsen praktiseres strengt. Jeg er av den oppfatning at det fortsatt er behov for en sikkerhetsventil i tilfeller der det å nekte innreise vil være urimelig.
Dersom det skulle vise seg at praktiseringen av bestemmelsen vil innebære en uthuling av utvisningsinstituttet. er jeg åpen for å vurdere hvorvidt det er behov for endringer i regelverket. Pr. i dag ser jeg imidlertid ikke at det foreligger et slikt behov.