Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:103 (2002-2003)
Innlevert: 18.11.2002
Sendt: 18.11.2002
Besvart: 27.11.2002 av sosialminister Ingjerd Schou

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Rikstrygdeverket har avslått søknad om hjelpemidler og tilpassing av arbeidsplass til en rullestolbruker. Folketrygdlovens avslaget begrunnes i at vedkommende er lærer i en privatskole og derfor faller inn under privatskoleloven og ikke arbeidsmiljøloven (AML). Dette er åpenbar forskjellsbehandling av arbeidstakere, og strider mot intensjonen om et mer inkluderende arbeidsliv.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp den utilsiktede og uakseptable forskjellsbehandlingen av funksjonshemmede?

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Denne saken gjelder en bruker som er rullestolbruker, og som er ansatt som lærer ved en privateid kunstskole. Brukeren ble ansatt etter at vedkommende ble funksjonshemmet. Brukeren har søkt trygdeetaten om tilrettelegging på arbeidsplass i form av sjaktheis, omgivelseskontroll, handikaptoalett og utvidelse av dører.

Skolen er privat og holder til i en gammel, treetasjes møllebygning som ikke er tilrettelagt i forhold til funksjonshemmede. Skolen leier bygningen av en privat utleier. Bygningen er ikke fredet, men eksteriørmessige endringer må godkjennes av fylkeskonservatoren.

Saken har vært utredet av ergoterapeut i brukeren sin arbeidskommune og av hjelpemiddelsentralen.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 13 nr. 2 skal arbeidsgiver "så langt det er mulig" iverksette nødvendige tiltak for at en arbeidstaker som er blitt hemmet i sitt yrke som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Bestemmelsen understreker arbeidsgivers ansvar for å finansiere, gjennomføre og organisere slike tiltak. Bestemmelsen i § 13 nr. 1 om arbeidsgivers plikt til å sørge for at atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og utstyr mv. skal være utformet og innrettet på en slik måte at yrkeshemmede kan arbeide i virksomheten understreker ytterligere arbeidsgivers ansvar. Arbeidsmiljølovens bestemmelse om dette gjelder uavhengig av om vedkommende er ansatt ved en privat eller offentlig skole.

Det er i Rikstrygdeverkets retningslinjer foretatt en grenseoppgang mellom arbeidsgiver og folketrygdens plikter. Det kan av folketrygden ikke ytes stønad til endring av atkomstvei som f.eks. installasjon av rullestolrampe, heis mv. Likeledes faller ombygging av arbeidslokaler som f.eks. fjerning av terskler, utvidelse av døråpninger, ombygging av toalett mv. utenfor folketrygdens ansvar.

Folketrygden vil likevel kunne dekke utgifter til endring av atkomstvei, ombygging av lokaler og anskaffelse av utstyr dersom utgiftene er nødvendige for at:

- en arbeidstaker skal kunne begynne i et arbeidsforhold eller

- utgiftene påløper i løpet av de første seks månedene etter ansettelsen, eller

- det må opprettes en ny arbeidsplass i bedriften for en tidligere ansatt, eller

- dersom funksjonshemmingen er så omfattende at det er adgang til oppsigelse etter lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.m.

I henhold til privatskoleloven § 5 har skoleeier et ansvar for tilrettelegging av bygget. Privatskoleloven § 5 sier at skoleanlegg og inventar så langt det er råd skal være tilpasset funksjonshemmede sine behov. Dette er en plikt som tilsvarer den som gjelder ved offentlige skoler.

Etter folketrygdloven § 10-5 ytes det stønad til tiltak som er nødvendige for at en funksjonshemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Slik stønad kan ytes i form av hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Ifølge folketrygdloven § 10-15 faller imidlertid retten til ytelser etter dette kapitlet bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning.

Brukeren fikk avslag på søknaden, og saken ble anket inn for Rikstrygdeverket som opprettholdt avslaget. Rikstrygdeverket avslo anken med henvisning til at selv om inngangsvilkårene i folketrygdloven er oppfylt kan ikke folketrygden gi stønad til denne type tilrettelegging så lenge skolen ikke har oppfylt sine forpliktelser ved å tilrettelegge for at funksjonshemmede elever kan tas opp. Den ble gjort oppmerksom på at trygdeetaten eventuelt kan tilrettelegge i arealer som elevene ikke skal ha tilgang til når skolen har foretatt sin del av tilretteleggingen. Etter Rikstrygdeverkets oppfatning er den aktuelle tilretteleggingen skoleeiers ansvar etter privatskoleloven § 5.

Folketrygden har normalt ikke ansvar for å tilrettelegge arbeidsbygg slik at de er tilgjengelige for funksjonshemmede. Fast forvaltningspraksis er likevel at når annen lovgivning ikke stiller krav om slik tilrettelegging, finansierer folketrygden tilgjengeligheten i arbeidsbygg for at en arbeidssøker kan komme inn i et arbeidsforhold eller dersom en arbeidstaker er i ferd med å falle ut av et arbeidsforhold. I denne saken anser Rikstrygdeverket ikke tilretteleggingen av bygget å være folketrygdens ansvar siden det påhviler et generelt krav til utdanningsinstitusjoner å være tilrettelagt for funksjonshemmede etter annen lovgivning.

Rikstrygdeverket har i mange fora blitt gjort oppmerksom på at funksjonshemmede studenter føler seg diskriminert og må velge utdanningsinstitusjon ut fra om skolen er tilrettelagt og ikke ut fra egne evner og ønsker.

Som det står ovenfor utgjør det ikke noen forskjell for brukeren om vedkommende er ansatt ved en privat eller offentlig skole. Alle skoler har lik plikt til å tilrettelegge for funksjonshemmede elever. Tilsvarende gjelder arbeidsmiljøloven for arbeidstakere uavhengig av hva slags skoletype vedkommende er ansatt ved. Rikstrygdeverket har i den aktuelle saken lagt til grunn at det etter folketrygdloven ikke kan dekkes utgifter som kommer inn under ansvarslovgivningen i annen lovgivning.

Saken er anket inn for trygderetten, og ble oversendt dit den 3. september 2002. Jeg avventer trygderettens kjennelse, og vil vurdere behovet for å klargjøre lovens bestemmelser etter at kjennelsen er truffet.