Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:119 (2002-2003)
Innlevert: 21.11.2002
Sendt: 22.11.2002
Besvart: 29.11.2002 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Vil kulturministeren ta initiativ til at NRK fastsetter forskrifter for lisensavgiften som ikke er klart urimelige i forhold til det som er vanlig i tilsvarende virksomhet, samt legge fram for Stortinget sak for nedjustering av tilleggsavgiften?

Begrunnelse

I brevveksling med NRK og i brev til Statens medieforvaltning (som begge har blitt oversendt familie-, kultur- og administrasjonskomiteen), peker Tor Hanøy på en rekke problemstillinger i forhold til NRKs lisensavgift. Det redegjøres for hvordan forskrifter for lisensavgiften ikke er i samsvar med hva som er rimelig og vanlig i avtalesammenheng, spesielt i forhold til halvt års forhåndsbetaling, kort frist før tilleggsavgift ilegges og likeverdighet i et avtaleforhold.
Først pekes det på det urimelige i at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, Internettleverandører og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.
Selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner bør ikke godtas.
Når det gjelder likeverdighet, bør det bemerkes at NRK bedriver næringsvirksomhet, om enn med monopol. NRK er ikke en statlig forvaltningsvirksomhet. NRK bør derfor basere sin næringsvirksomhet, herunder vilkår for sine kunder, på det som er vanlig for denne typen virksomhet og for næringsvirksomhet i sin alminnelighet.
Tilleggsavgiften settes av Stortinget sammen med lisensavgiften i statsbudsjettet. I statsbudsjettets innhold er det ingen redegjørelse for ulike faktorer som bør hensyntas (slik som den ovennevnte likeverdighet mellom avtaleparter, størrelsen på sammenlignbare avgifter, forhold som er spesielle for avgifter pålagt av en leverandør av monopoltjenester etc). Utelatelsen av en slik redegjørelse føles som et savn. En slik vurdering bør derfor tas med i revidert statsbudsjett til våren.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Kringkastingsavgiften er en offentlig avgift som pålegges den som har fjernsynsmottaker i bruk. Kringkastingsavgiften skal betales uansett hvilke kanaler brukeren av mottakeren ser på. Avgiften er derfor ikke betaling for bruk av NRKs tilbud, selv om avgiften innkreves av NRK og den finansierer driften av kanalen. Avgiftsbetalingen er heller ikke basert på avtalerettslige forhold, slik betaling for abonnement på andre medietjenester er. Det er derfor ikke et mål i seg selv å tilstrebe likhet mellom betaling av kringkastingsavgift og betaling av bestilte medietjenester. For øvrig forekommer det også i medieabonnementsavtaler at abonnementet skal betales forskuddsvis for en lengre periode, og at kjøperen må betale et tilleggsbeløp hvis betalingen skjer for sent.
NRKs oppgaver i forbindelse med innkreving av kringkastingsavgiften er forvaltningsoppgaver, selv om ikke all virksomhet i NRK er å anse som forvaltningsvirksomhet. NRK er derfor underlagt forvaltnings- og offentlighetsloven for den delen av virksomheten som er knyttet til avgiftsinnkrevingen. Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift kan påklages til Statens medieforvaltning, noe som gir en ekstra sikkerhet for å få prøvd om tilleggsavgiften ilegges i samsvar med reglene.
Jeg har bedt NRK redegjøre for ileggelse av tilleggsavgift ved for sen betaling av kringkastingsavgiften. NRK opplyser at de ikke gir en betalingsutsettelse ut over forfallsdagen for betaling av kringkastingsavgiften. Selv om innbetalingen av kringkastingsavgiften ikke er kommet inn til NRK på forfallsdagen, får dette ikke umiddelbare konsekvenser for den betalingspliktige. NRK legger inn løpedager i sine datasystemer som tar hensyn til forsinkelser i betalingsformidling og postgang. For den som i ettertid kan dokumentere at beløpet er betalt i tide, fjerner NRK anmerkning om manglende betaling.
Det er ikke uvanlig at offentlige avgifter innkreves forskuddsvis for en lengre periode, og at man pålegges å betale en bestemt tilleggsavgift hvis man ikke betaler i tide. Årsavgiften for motorkjøretøy betales til sammenlikning for ett år av gangen, og det påløper en tilleggsavgift på 250 kr ved for sen betaling. Ordningen med å innkreve kringkastingsavgiften med halvårlige terminer og faste forfallsdatoer har eksistert i en årrekke, og gir forutberegnelighet for betalerne. En slik fast ordning bidrar til å redusere antallet som betaler for sent og rammes av tilleggsavgiften. Regelverket gir muligheter for å frita for avgifter når særlige grunner tilsier det. Enhver endring i form av kortere terminer eller graderte tilleggsavgifter vil ha en kostnadsside i form av økte administrasjonsutgifter for NRK, som ved hvert forfall mottar ca. 1 740 000 innbetalinger.
Jeg kan på bakgrunn av dette ikke se at det er grunnlag til å gå inn for å endre ordningen for betaling av tilleggsavgift for kringkastingsavgiften.