Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:127 (2002-2003)
Innlevert: 25.11.2002
Sendt: 25.11.2002
Besvart: 29.11.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Mener justisministeren vi kan leve med å ha en lensmann som mener, og aktivt argumenterer for, at kvinner som utsettes for vold i hjemmet og kvinner som utsettes for voldtekt i mange sammenhenger kan skylde seg selv?

Begrunnelse

Nok en gang viser lensmannen i Laksevåg, Harald Andersen, manglende gangsyn når det gjelder voldtektsofres situasjon. I novemberutgaven av Det Nye kommer det fram at Andersen mener mange voldtektsofre har seg selv å takke for at de ble voldtatt. SV mener at dette er meget alvorlig, og bør få følger for lensmannen. Justisministeren bør markere klart og tydelig at slike holdninger absolutt ikke hører hjemme i politiet. Justisministeren har gjentatte ganger vært på banen for å støtte opp om voldtektsofre i Norge, og har gang på gang påpekt viktigheten av at voldtekter blir anmeldt, at voldtektsofre får hjelp, at gammeldagse holdninger til kvinners oppførsel er uakseptable, og at de er særlig uakseptable innen politi- og rettsvesen. Det er alvorlig når disse signalene ikke oppfattes av ledere i politiet.
SV mener lensmannen i Laksevåg sine holdninger, både i voldtekts- og hjemmevoldssaker, viser at han er uegnet som lensmann. SV mener at dersom volds- og voldtektsofre skal oppleve politiet som en samarbeidspartner, et sted å få hjelp og støtte i framtiden, må det markeres meget sterkt at holdninger som kan bidra til det motsatte ikke aksepteres. Lensmannen i Laksevåg bør således fjernes fra sin stilling, da han tydeligvis ikke har forstått konsekvensene av sine uttalelser. Ut fra det man har kunnet lese i mediene, er det ingen ting som tyder på at han vil endre holdninger i framtiden, heller.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Flere av lensmann Harald Andersens uttalelser til bladet Det Nye er uheldige, og de står i direkte motstrid med både policy og utarbeidede retningslinjer for politiets behandling og holdning til voldsutsatte kvinner. Politiet har den senere tid nedlagt betydelig arbeid i å tilnærme seg problemstillinger rundt voldsutsatte på riktig måte for nettopp å understreke at voldsovergrep er straffbare handlinger der voldsovergriperne er de skyldige, og ikke ofrene. Det er bl.a. utarbeidet en håndbok for politiets behandling av slike saker, og nettopp dette forholdet er grunnleggende for alle sider av politiets opptreden, både når det gjelder forebyggende arbeid til hjelp for ofrene, håndtering av anmeldelser, og ikke minst ivaretakelse av ofrene.
Politimesteren i Hordaland har tatt uttalelsene opp med lensmann Harald Andersen og gjort det klart at slike uttalelser ikke er akseptable. Lensmannen har ifølge politimesteren selv gått ut i lokalpressen og gitt uttrykk for at han ikke mener at voldsofre er medskyldige i det de blir utsatt for, og at han ikke har ment å gi uttrykk for negative holdninger overfor voldsofre. Lensmannen har også overfor politimesteren gitt uttrykk for det samme. Politimesteren i Hordaland opplyser i den forbindelse at lensmann Andersen nedlegger et betydelig arbeid i å forebygge voldsovergrep både i hjemmet og i det offentlige rom, og at hans omsorg for voldsofre er høyt verdsatt av mange voldsutsatte kvinner. Dette unnskylder imidlertid ikke hans uttalelse.
Det er ikke tvilsomt at lensmannens uttalelser, uansett hva han mente å gi uttrykk for, skaper et galt inntrykk av politiets holdninger og behandling av voldsofre. Dette beklager både jeg og politiet. Lensmannen er da også foreholdt at dette ikke er akseptabelt.
Når det gjelder lensmannens ansettelsesforhold er dette en sak som hører inn under politimesteren i Hordaland og som jeg derfor ikke kan kommentere nærmere. Jeg er imidlertid trygg på at politiledelsen gjør sitt beste for å unngå fremtidige uttalelser av denne art.