Åslaug Haga (Sp): Stortingets langsiktige mål er et internasjonalt forbud mot klasebomber. På kort sikt er det mulig å arbeide for reguleringer på feltet. Det avholdes viktige møter om klasebomber og andre eksplosive krigsetterlatenskaper i desember. Gjennom en aktiv pådriverrolle på møtene vil Regjeringen kunne følge opp Stortingets pålegg så langt det er mulig i dagens internasjonale situasjon.
Hvilke mål har Regjeringen for møtene, og hvilke instrukser har Norges representanter?
Begrunnelse
Den andre revisjonskonferanse for konvensjonen om konvensjonelle våpen ble holdt i desember 2001. Et viktig resultat av konferansen var at det ble nedsatt en ekspertgruppe til å se nærmere på temaet eksplosive krigsetterlatenskaper (Explosive Remnants of War - ERW) som ueksploderte klasebomber, granater og raketter. Alle land som er parter til denne konvensjonen er representert i ekspertgruppen, inkludert Norge.
Ekspertgruppen skal ha sitt tredje og siste møte 2.-10. desember. Der skal det besluttes hvorvidt statene skal fortsette forhandlingen om et nytt "instrument" for å regulere bruken av klasebomber og andre krigsetterlatenskaper. Gruppens anbefalinger vil så bli tatt stilling til på et statspartsmøte 12.-13. desember.
Møtene gir Regjeringen mulighet til å bidra til et sterkt og omfattende mandat for forhandlinger i 2003. Senterpartiet anser dette som en logisk oppfølging av Stortingets vedtak om at Norge skal arbeide for et internasjonalt forbud mot klasebomber.
Senterpartiet har registrert at Den internasjonale Røde Kors-komiteen har lagt fram forslag som bl.a. innebærer:
1) Et ansvar for de som bruker klasebomber til å rydde opp eller sikre opprydding.
2) Et forbud mot bruk av klasebomber mot militære mål lokalisert i konsentrasjoner av sivile.
Senterpartiet støtter Den internasjonale Røde Kors-komiteens tilnærming og mener dette vil være viktige skritt på veien til det endelige målet om et internasjonalt forbud mot klasebomber. Vi oppfordrer Regjeringen til å arbeide for minst like ambisiøse mål.