Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:132 (2002-2003)
Innlevert: 26.11.2002
Sendt: 27.11.2002
Besvart: 04.12.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Når og på hvilken måte vil Justisdepartementet følge opp de nye varetektsreglene om isolasjon, og hvorfor er dette ikke blitt gjort tidligere?

Begrunnelse

Innst. O. nr. 69 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) om hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv. fikk nylig tilslutning i Stortinget. Da ble bl.a. reglene om isolasjon i forbindelse med varetektsfengsling endret slik at Norge ikke lenger skulle bryte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser om tortur. I Aftenposten 25. november i år er det en artikkel med overskrift "Fanger isoleres fortsatt ulovlig i norske fengsler". Av artikkelen går det fram at ekspedisjonssjef i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling Erik Lund-Isaksen beklager at den nye lovreformen ikke er blitt fulgt opp. SV mener dette er svært uheldig, fordi full isolasjon kan ha store helsemessige konsekvenser for de innsatte. I tillegg stiller bruken av dette virkemiddelet Norge i et meget dårlig lys internasjonalt. SV mener det er på tide å stille seg det grunnleggende spørsmål om det i det hele tatt er nødvendig å isolere innsatte totalt, eller om det er på tide å endre lovverket slik at full isolasjon ikke lenger skal være tillatt. Dette ville både bringe norsk lov et skritt lenger i retning av å tilfredsstille internasjonale menneskerettighetskrav, og samtidig være en garanti for at eventuelle uklarheter og ulikheter mht. praksis ryddes av veien. SV mener uansett det er merkelig at Regjeringen ikke synes å ha gjort mer for å sikre varetektsinnsattes rettigheter etter lovendringen som ble vedtatt av Stortinget, og ber om en avklaring av hva som hittil er blitt gjort, hvor raskt det vil skje endringer, samt hvilke konkrete skritt som vil tas for å sikre at lovverket overholdes.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Endringene i straffeprosessloven om varetekt i isolasjon er et ledd i arbeidet med å bøte på de kritikkverdige forhold som ble avdekket gjennom rapporter fra Europarådets torturovervåkningskomité (CTP) på 1990-tallet.
Lovendringene trådte i kraft med virkning fra 1. oktober 2002. Arbeidet med å tilrettelegge for mindre bruk av restriksjoner og særlig mindre bruk av isolasjon i varetektstiden har imidlertid allerede pågått i lang tid.
På grunnlag av rapportene fra CTP utarbeidet fengselsstyret i 1997 et rundskriv om behandlingen av varetektsinnsatte, herunder om særlige tiltak for varetektsinnsatte ilagt restriksjoner. Blant annet ble fengslene pålagt å etablere rutiner for å sikre kommunikasjon med politiet i tilfeller hvor fengselsansatte så at det var nødvendig med opphevelse eller lempning av restriksjonene. Rundskrivet inneholdt dessuten en liste over tiltak som kunne settes i verk uten å komme i konflikt med begrensningene i fengslingskjennelsen og som hadde som formål å begrense skadevirkningene av isolasjon.
Lov om gjennomføring av straff trådte i kraft med virkning fra 1. mars 2002. Ifølge lovens § 46 annet ledd, jf. § 2 skal kriminalomsorgen prioritere tiltak for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon i varetektstiden. Rundskrivet av 1997 er videreført ved omfattende retningslinjer om behandlingen av varetektsinnsatte slik at skadelige følger av isolasjon kan forebygges.
Endringene i straffeprosessloven innebærer at det er retten som beslutter graden av eventuell isolasjon, enten hel eller delvis isolasjon. I tillegg kan retten beslutte brev- og besøksforbud.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har orientert samtlige kriminalomsorgsregioner og fengsler om de nye lovbestemmelsene. Selv om det i presseoppslag vises til enkeltstående kritikkverdige forhold, tyder de opplysninger som hittil foreligger på at bestemmelsene følges opp i samsvar med lovgivers intensjon. Fengslene synes å strekke seg langt for å tilrettelegge for fellesskap med andre innsatte innenfor de rammer som fengslingskjennelsen fastsetter. Problemer med å avvikle begrenset fellesskap kan imidlertid oppstå i enkelte mindre fengsler av praktiske årsaker fordi det er vanskelig å gjennomføre begrenset fellesskap når det er få innsatte og liten plass. I slike tilfeller kan det være aktuelt å overføre vedkommende til et annet fengsel hvor fellesskap kan gjennomføres.
Norske myndigheter tar forholdet til menneskerettighetene svært alvorlig og faren for skadevirkninger tilsier at isolasjon i forbindelse med varetekt må begrenses så mye som mulig. På den annen side er varetektsfengsling et helt nødvendig virkemiddel i forbindelse med politiets etterforskning av alvorlige straffbare handlinger.
Utviklingen når det gjelder bruk av varetekt vil bli fulgt nøye i tiden framover.