Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:133 (2002-2003)
Innlevert: 26.11.2002
Sendt: 27.11.2002
Besvart: 03.12.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): I statsbudsjettet for 2003 har Regjeringen foreslått å sette av 13 mill. kr til et nytt reseptbasert legemiddelregister under Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Vil helseministeren vurdere å lokalisere dette i tilknytning til det eksisterende miljøet i Stavanger?

Begrunnelse

Komiteen har gjennom høringer fått opplyst at RF Rogalandsforskning i samarbeid med Norges Apotekerforening, Den norske lægeforening, Den norske tannlegeforening og Den norske veterinærforening har innledet et samarbeid om etablering og anvendelse av et legemiddelregister ved Rogalandsforskning. Komiteen har dessuten fått informasjon om at to sentrale grunnlagsdokumenter som er lagt til grunn for planene for det sentrale legemiddelregisteret, er utarbeidet gjennom dette samarbeidet og i hovedsak finansiert av departementet.
Dette innebærer at det er etablert et faglig samarbeid og IT-basert verktøy for et slikt register, som en del av forberedelsene til etableringen av dette registeret. Gjennom høringene gav dette miljøet utrykk for at de ikke hadde noe imot at de ble underlagt Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Helseregisterloven skiller mellom funksjonene databehandler og databehandlingsansvarlig. Sistnevnte er i lovens § 2 definert som "den som bestemmer formålet med behandlingen av helseopplysningene og hvilke hjelpemidler som skal brukes, hvis ikke databehandlingsansvaret er særskilt angitt i loven eller i forskrift i medhold av loven". Databehandlingsansvarlig pålegges i loven en rekke plikter i forbindelse med behandlingen av opplysningene, og må til enhver tid påse at helseregisterloven følges. Databehandlingsansvarlig har også ansvaret for behandlingen av opplysningene. Imidlertid kan den praktiske databehandlingen delegeres til en databehandler, som loven definerer som "den som behandler helseopplysninger på vegne av den databehandlingsansvarlige". Ved slik delegasjon vil ansvaret for at helseregisterlovens krav følges, likevel ligge hos den databehandlingsansvarlige.
Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for flere helseregistre, og fremstår som et naturlig valg som databehandlingsansvarlig også for legemiddelregisteret, jf. omtalen under kap. 0707 i forslaget til statsbudsjett. Gjennom funksjonen som databehandlingsansvarlig er Nasjonalt folkehelseinstitutt tillagt utviklings- og etableringsarbeidet for legemiddelregisteret, som blir landets første pseudonyme helseregister. Etter min vurdering er det av vesentlig betydning for en implementering i tråd med tidsplanen at Folkehelseinstituttet har det fulle og hele ansvaret for utviklings- og etableringsfasen. Dette arbeidet skal legge til rette for driftsfasen og den senere utnyttelsen av registeret, og skal sikre at det velges løsninger som på best mulig måte ivaretar personvernet for pasienter og forskrivere.
Valg samt formulering av faglige, tekniske og organisatoriske krav til databehandler, blir i denne sammenheng vesentlig. Databehandler vil være en kritisk viktig funksjon for registeret, både med hensyn til å sikre konfidensialiteten og for å få registeret teknisk funksjonsdyktig innenfor en fornuftig økonomisk ramme. Valg av databehandler vil derfor bli nøye utredet av Folkehelseinstituttet i nært samarbeid med departementet. Et galt valg av databehandler kan forårsake kostnadsoverskridelser, og i verste fall løsninger som innebærer svikt i ivaretakelsen av personvernet.
Det anføres argumenter for å la Folkehelseinstituttet ha databehandlerfunksjonen ved siden av databehandlingsansvaret, særlig etter at instituttet fikk overført Norsk Medisinaldepots tidligere avdeling for legemiddelstatistikk fra 1. januar 2002. På den annen side er det fullt tenkelig, og dessuten distriktspolitisk sterkt ønskelig, å legge databehandlerfunksjonen til et miljø et annet sted i landet. Jeg vil derfor sørge for å få dette spørsmålet særskilt utredet. I tillegg til den geografiske dimensjonen vil hensynet til en rask og kostnadseffektiv etablering som ivaretar personvernet veie tungt, samt ivaretakelse av lovverket for offentlige anskaffelser.