Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:134 (2002-2003)
Innlevert: 26.11.2002
Sendt: 27.11.2002
Besvart: 05.12.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Aftenposten meldte 15. november at FN lemper på forbudet mot handel med elfenben.
Hva var Norge sin posisjon i FN-konferansen om handel med truede arter (CITES), og støttet Norge opphevelsen av forbudet?

Begrunnelse

Botswana, Namibia og Sør-Afrika har fått tillatelse til å selge 60 tonn elfenben fra elefanter, som enten døde naturlig eller er drept av krypskyttere.
Det internasjonale forbudet mot handel med elfenben ble innført i 1989 etter at antall afrikanske elefanter var blitt mer enn halvert på få tiår, og nå teller snaut 500 000 eksemplarer. Flere afrikanske land har imidlertid lenge presset på for å få handelsforbudet opphevet.
Vedtaket om å innvilge en engangstillatelse for salg av elfenben, som skal gjennomføres i 2004, ble fattet av FN-konferansen om handel med truede arter (CITES) i Chile.
USA gikk inn for å gi handelstillatelse til de tre landene, noe dyrevernorganisasjonen Species Survival Network mener er "helt utrolig og uforsvarlig".

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: CITES-konvensjonen skal hindre handel med truede arter. Men også for arter som er listet under CITES-konvensjonen skal handel kunne tillates når bestandene det høstes av er bærekraftige, og det kan dokumenteres at handelen blir underlagt nødvendig kontroll. Norge har støttet dette utgangspunktet. Fra norsk side er det ønskelig at CITES-konvensjonen baserer seg på et vitenskapelig grunnlag, og at vedtakene ikke blir rent politiske markeringer.

Elefantbestandene i Botswana, Namibia og Sør-Afrika er bærekraftige og økende, Botswana alene har en bestand på 120 000 dyr. Elefantbestandene i disse områdene er så store at de gjør omfattende skader på jordbruksarealer. Under CITES-møtet i Santiago ble det foreslått å tillate handel med elfenben fra disse landene. Det ble stilt som betingelse at handelen kun skal foregå som et engangssalg av eksisterende lagre av elfenben. Videre kan eksporten ikke skje før mai 2004, slik at CITES først får etablert oversikt over bestandsstørrelser og eventuell krypskyttervirksomhet i de aktuelle landene. Det er også etablert to overvåkingssystemer for å overvåke krypskytting og illegal handel med elfenbensprodukter.

CITES-sekretariatet skal på forhånd godkjenne importørene av elfenben for å forsikre seg om at disse har tilstrekkelig kontroll med hjemmemarkedet. Dessuten ble det bestemt at CITES Standing Committee, som møtes 2-3 ganger i året, kan trekke tilbake tillatelsen hvis vilkårene for handel ikke er oppfylt.

På denne bakgrunn, og med disse strenge betingelsene, fant Norge å kunne stemme for forslaget. I vurderingen av dette ble det også lagt vekt på at lokalbefolkningen i det sørlige Afrika bør ha incentiver til å beskytte elefantbestandene. Ved å åpne for en strengt kontrollert handel med elfenben kan lokalsamfunnene få tilgang til tiltrengte midler, som vil styrke muligheten til å forvalte bestandene på en bærekraftig måte.