Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:136 (2002-2003)
Innlevert: 27.11.2002
Sendt: 27.11.2002
Besvart: 04.12.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Styret for Akershus universitetssykehus (AHUS) har vedtatt å utrede nedlegging av Stensby sykehus. Styret sier at nedleggingen ikke kan kompenseres med overføring av pasienter til AHUS-Nordbyhagen, men viser til at en er avhengig av å benytte hele regionens kapasitet. Nedlegging av Stensby vil få negative virkninger for hele Akershus, men situasjonen blir verst for befolkningen på Øvre Romerike.
Kan sykehusfunksjonen ved Stensby sykehus legges ned uten vedtak i folkevalgte styringsorganer?

Begrunnelse

Budsjettsituasjonen for sykehusene er svært kritisk etter at det nå er klart at det ikke er flertall på Stortinget for økte bevilgninger til neste år. Det er imidlertid ikke akseptabelt at styret ved AHUS skjermer hovedvirksomheten på Nordbyhagen på bekostning av lokalsykehustjenestene på Stensby. Det er et paradoks at AHUS utreder nedlegging av Stensby etter at Akershus fylkeskommune har gjennomført en vesentlig nybygging og utvidelse av Stensby sykehus for å sikre helsetilbudet til innbyggerne på Øvre Romerike.
Innbyggerne i Akershus har allerede dårligere sykehusdekning enn innbyggerne i andre fylker. Samtidig øker befolkningen i Akershus sterkt, spesielt på Øvre Romerike. Andelen eldre over 80 år, som er den aldersgruppen som er mest avhengig av sykehustjenester, har en vesentlig sterkere vekst i Akershus enn i landet for øvrig. Det er allerede en kritisk mangel på behandlingskapasitet ved våre sykehus, noe som fører til at pasienter med omfattende etterbehandling og pleiebehov blir skrevet ut for videre omsorg hjemme eller i kommunale institusjoner. Utover et allment dårligere tilbud til befolkningen, spesielt på Øvre Romerike, vil utgifter føres over fra sykehussektoren til andre sektorer. Senterpartiet etterlyser et samfunnsregnskap i slike sammenhenger.
Dersom beslutninger om nedleggelse av sykehus kan fattes uten politisk behandling, vil ikke bredere samfunnsøkonomiske betraktninger bli trukket inn. Senterpartiet kan ikke forstå at det gjennom statliggjøringen av sykehusene var Stortingets intensjon at sykehusforetakene og helseregionene skulle ha myndighet til å nedlegge sykehus.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet berører balansegangen mellom to hensyn som står sentralt i foretaksorganiseringen av sykehus.

- De regionale helseforetakene skal i den nye foretaksmodellen ha et helhetlig ansvar for gjennomføring av den helsepolitikken som nasjonale politiske organer har besluttet. Dette inkluderer vedtak gjennom lov, forskrifter, årlig budsjettvedtak og øvrige politiske dokumenter og beslutninger som klargjør helsepolitikkens innhold. En sentral ramme for de regionale helseforetakenes oppdrag er også de økonomiske rammene som overordnede politiske organer fastsetter. Jeg minner i så henseende om at Stortinget gjennom behandling av St.prp. nr. 59 (2001-2002) Om sykehusøkonomi, jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002) har stilt krav om at de regionale helseforetakene skal gjennomføre betydelige omstillings- og effektiviseringstiltak nettopp for å kunne gi bedre effekt av bruken av helsetjenestens ressurser.

- Selv om det legges vekt på at de regionale helseforetakene i stor grad skal arbeide innenfor helhetlige ansvars- og fullmaktsrammer, forutsetter også foretaksmodellen at viktige enkeltstående beslutninger skal legges fram for Helsedepartementet og at beslutninger skal tas av foretaksmøtet. Stortinget har gjennom vedtakelse av helseforetaksloven angitt de generelle rammene for hvilke saker som skal legges fram for slik avgjørelse. Loven inneholder også supplerende bestemmelser om saker som skal besluttes på høyere organisatorisk nivå. Jeg vil understreke at når slike saker legges fram for departementet, må det legges vekt på å få best mulig belyst hvilke virkninger endringen vil få for tjenestetilbudet for pasientene som blir berørt. En slik foreleggelsesplikt overfor departementet må imidlertid virke slik at den ikke blokkerer for omstillinger og effektivisering som gir bedre helsetjenester til pasientene og gir bedre utnyttelse av helsetjenestens ressurser.

Bak dette ligger en oppfatning om at en slik ansvars- og arbeidsdeling mellom det politiske og det utøvende nivået, vil gi det beste grunnlaget for oppfølgingen av nasjonalt politisk besluttet helsepolitikk. Jeg føyer til at når det gjelder Stortingets rolle i styringen av helsepolitikken, vil det plan- og meldingssystem som angis i helseforetaksloven § 34, kunne gi et helhetlig beslutningsgrunnlag for rammer og retningslinjer for de regionale helseforetakenes virksomhet. Dette vil inngå i Helsedepartementets årlige budsjettforslag overfor Stortinget og dermed inngå i Stortingets styring av spesialisthelsetjenesten. Helsedepartementet følger opp Stortingets vedtak og intensjoner innenfor disse rammene, og departementet har dessuten et rapporteringsansvar overfor Stortinget i forhold til dette. I en slik sammenheng vil det være naturlig å melde om vesentlige enkeltstående saker som har vært til behandling.
Av dette fremgår at et eventuelt vedtak der styret for Helse Øst RHF går inn for en nedleggelse av Stensby sykehus, vil være en sak som skal forelegges for og behandles av Helsedepartementet.