Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:142 (2002-2003)
Innlevert: 28.11.2002
Sendt: 29.11.2002
Besvart: 06.12.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Regjeringen har oppnevnt et råd som skal undersøke om Petroleumsfondet er investert i bedrifter som driver i konflikt med folkeretten.
Vil finansministeren be folkerettsrådet vurdere om vedtak i FNs sikkerhetsråd kan sies å uttrykke folkeretten, og at Petroleumsfondet dermed bør trekke seg ut av bedrifter som driver i konflikt med slike vedtak?

Begrunnelse

Det vises til et spørsmål til finansministeren samme dato vedrørende samme sak.
Flere internasjonale bedrifter er involvert i plyndringen av Kongos naturressurser, til dels i konflikt med OECDs etiske retningslinjer for multinasjonale selskaper. Norge uttrykte kritikk av dette i FNs sikkerhetsråd under debatten om rapporten vedrørende Kongos situasjon 5. november i år.
Folkerettsrådet skal vurdere om Petroleumsfondets investeringer er i konflikt med den internasjonale folkeretten. Folkeretten forvaltes av FN. Situasjonen i Kongo ble debattert på en bred front i FNs sikkerhetsråd 5. november 2002, da rapporten om bedrifter og individers oppførsel i landet (The final report of the panel of experts on illegal exploitation of natural resources and other forms of wealth of the Democratic Republic of Kongo) ble diskutert.
I den forbindelse uttalte Norges ambassadør til FN, Wegger Strømmen, seg kritisk til at bedrifter bryter OECDs etiske retningslinjer for multinasjonale selskaper. Strømmen uttalte bl.a. følgende: "as an absolute minimum, various institutional reforms, a call upon governments to ensure that companies and individuals under their jurisdiction observe agreed OECD standards, and a further monitoring process related to exploitation activities must be urgently agreed upon and put in place."

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Jeg har forelagt spørsmålet om vedtak i FNs sikkerhetsråd kan sies å uttrykke folkeretten for Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet skriver bl.a. følgende i sitt brev:

"Sikkerhetsrådet er det organet i FN som har det overordnede ansvaret for å opprettholde fred og sikkerhet. Det som særlig skiller Sikkerhetsrådet fra generalforsamlingen, er at Sikkerhetsrådet kan fatte bindende vedtak for medlemslandene, også tvangstiltak. Men Sikkerhetsrådet gir også en rekke andre resolusjoner og uttalelser bl.a. i henhold til FN-paktens kapittel VI. Disse er uten folkerettslig bindende virkning for stater. Disse kan ha karakter av anbefalinger eller politiske meningsytringer, på linje med generalforsamlingens resolusjoner.
Når Sikkerhetsrådet fatter bindende vedtak med hjemmel i FN-paktens kapittel VII, blir vedtaket folkerettslig bindende for alle medlemsstater i kraft av artiklene 25 og 103 i FN-pakten. Et eksempel er Sikkerhetsrådsresolusjon 1373 av 28. september 2001. Denne resolusjonen pålegger alle medlemsstatene å gjennomføre tiltak for å bekjempe terrorisme, særlig ved å forhindre finansiering av terrorhandlinger.
Vedtak i Sikkerhetsrådet som ikke fattes med hjemmel i kapittel VII vil i utgangspunktet ikke være folkerettslig bindende. En politisk beslutning som samtidig uttrykker noe om folkeretten, vil likevel veie tungt når en ellers vurderer innholdet i folkeretten. Et ikke-bindende vedtak i Sikkerhetsrådet kan inneholde betydningsfulle tolkningsmomenter for vurderingen av hva gjeldende folkerett anses å være. Om et ikke-bindende vedtak i Sikkerhetsrådet gjenspeiler forpliktelser i folkeretten må imidlertid avgjøres konkret i den enkelte sak."

Utenriksdepartementet skriver videre at dersom det ikke foreligger noe vedtak i Sikkerhetsrådet, men kun referat fra en debatt, må en vurdere vekten av de uttalelsene som har kommet fram i debatten. Det en enkelt stat har uttalt i en debatt i Sikkerhetsrådet, får ikke automatisk tyngre vekt enn hvis uttalelsen kommer fram i en annen sammenheng. Et innlegg kan være avklarende for forståelsen av vedkommende stats rettsoppfatning, men kan ikke alene tillegges noen rettsvirkninger.
På grunnlag av Utenriksdepartementets vurdering synes det ikke mulig å trekke generelle konklusjoner om vedtak i Sikkerhetsrådet vil være folkerettslig bindende. Når det gjelder det konkrete tilfellet med Kongo som stortingsrepresentant Djupedal viser til, resulterte debatten 5. november 2002 ikke i et vedtak i FNs sikkerhetsråd. Jeg vil på denne bakgrunn ikke forelegge spørsmålet for Petroleumsfondets folkerettsråd.