Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:162 (2002-2003)
Innlevert: 09.12.2002
Sendt: 09.12.2002
Besvart: 17.12.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det har i lengre tid vært kjent at det ligger oljetønner og andre beholdere utenfor Steilene i Oslofjorden som kan være en mulig forurensningskilde.
Hvordan er situasjonen i forhold til å fjerne disse tønnene og beholderne, og vil man i framtiden sørge for at man under fjerning av forurensningskildene benytter metoder der man ikke utsetter miljøet for stor risiko for en videre spredning av forurensningen?

Begrunnelse

Det er et stort problem for plante- og dyrelivet og de som livnærer seg av havets ressurser, at det finnes store mengde oljetønner og beholdere med forurensningspotensial på havbunnen.
Ifølge medieomtale hevet forurensningsmyndighetene i vår noen av de oljetønnene og beholderne som var funnet utenfor Steilene. Ifølge det samme oppslaget kunne det se ut til at oljetønnene og beholderne ble hevet med hjelp av nett, noe som kunne ha resultert i at forurensningen ble spredt.
Myndighetene var på forhånd informert om at lokale fiskere hadde skaffet seg teknologi og kompetanse til å heve tønner og beholdere fra havoverflaten og havbunnen - med at tønnene og beholderne pakkes inn og alt på bunnen. Dette for å hindre at den potensielle forurensningen skal spre seg i sjøen. Disse fiskerne hadde tilbudt seg å hjelpe til med å fjerne de mulige forurensningskildene.
Det var på før hevingen i vår mistanke til at noen av de mindre beholderne kunne inneholde kvikksølv. Hadde det vært kvikksølv i beholderne og disse hadde blitt punktert under hevingen kunne derfor den valgte hevingsmåte ha ført til et alvorlig forurensningsproblem. Det er derfor underlig å registrere at man valgte å heve oljetønnene og beholderne med en løsning som der tønnene ikke var plombert før hevingen skjedde.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: På initiativ fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har Esso Norge AS fått kartlagt området ved Steilene hvor tønnene ligger. Kartleggingen er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og viser at omtrent 1 000 tønner er dumpet i området. Tønnene som trolig ble dumpet på 50- og 60-tallet, ligger på mellom 32 og 42 meters dyp. Kartleggingen viser videre at tønnene stort sett er tomme eller inneholder små mengder restmateriale. Selv om restmaterialet i de undersøkte tønnene har noe innhold av miljøgifter, konkluderer NIVA med at det er lite sannsynlig at tønnene representerer stor fare for ytterligere forverring av miljøtilstanden i området. I brev til Esso Norge AS datert 6. desember d.å., slutter SFT seg til NIVAs vurderinger og vil ikke forfølge saken videre. SFT tar imidlertid forbehold om at saken kan bli tatt opp igjen, dersom det kommer frem nye opplysninger av betydning for saken.
I forbindelse med de undersøkelsene NIVA utførte, ble fem tønner tatt opp til overflaten for nærmere analyse av miljøgiftinnholdet. Fordi tønnene generelt er av svært dårlig forfatning, var NIVA spesielt opptatt av å velge ut tønner som kunne tåle en slik belastning og som dermed kunne tas opp uten fare for spredning av forurenset restmateriale. Den fremgangsmåten som NIVA her benyttet anses av SFT å være tilfredsstillende, og hevingen av de fem tønnene utgjorde ingen betydelig forurensningsfare.
Som det fremgår av det ovenstående, er det etter SFTs vurdering ikke aktuelt å fjerne disse tønnene nå. Det er foreløpig ikke vurdert hvilke metoder som er best egnet ved en eventuell heving av tønnene. Dette er en vurdering som må utredes nærmere, hvis det på et fremtidig tidspunkt blir aktuelt å fjerne tønnene fra sjøbunnen. Jeg er enig med representanten Bastesen i at den eller de metoder som eventuelt da velges, ikke må utsette miljøet for forurensningsrisiko.