Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:163 (2002-2003)
Innlevert: 09.12.2002
Sendt: 09.12.2002
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 16.12.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Enkelte grupper tillates ikke å være yrkessjåfører, men kan etter dispensasjon føre privatbil. Her synes det å være en logisk brist. På den ene siden signaliseres det at disse representerer en risiko i trafikken, på den andre siden lar en være å ta konsekvensene av dette. Primærlegen som etter loven innstiller til fylkeslegen om å gi dispensasjon, opplever krysspress.
Hvilke virkemidler vil justisministeren ta i bruk for å endre praksisen, eventuelt vil det vurderes å endre lovverket?

Begrunnelse

Det er ingen menneskerett å kjøre bil. Som trafikant påhviler det oss et særskilt ansvar både for eget og andres liv. Visse grupper er derfor etter nøye vurdering avskåret fra å kjøre bil fordi de representerer en økt risiko.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Helsekrav til fører av motorvogn hører under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Spørsmålet blir derfor etter samråd med justisministeren besvart av meg.
I likhet med deg er jeg opptatt av at førere av kjøretøy skal være fysisk og psykisk best mulig skikket til å ivareta det ansvaret de har påtatt seg også overfor andre vegfarende. At de er skikket skal bl.a. ivaretas gjennom særskilte helsekrav i regelverket om førerkort, og gjennom vegmyndigheters, helsepersonells og politiets plikter etter disse reglene.
Gjennom EØS-avtalen er vårt regelverk på førerkortområdet harmonisert med gjeldende EU-bestemmelser, og helsekravene til fører er i hovedsak blitt skjerpet som følge av dette. Kravene til helse og kompetanse er gjennomgående satt gradvis strengere, fra de lette klassene til klasse D (buss) og kjøreseddel for ervervsmessig persontransport. Etter mitt syn er dette fornuftig da yrkestransport av flere årsaker innebærer et utvidet ansvar og større belastning for sjåføren. Det er også i samsvar med vårt eget tidligere regelverk og praksis hvor det alltid har vært stilt de strengeste helsekravene til personer som ønsker å føre buss eller utføre annen ervervsmessig persontransport på veg.
Det er likevel slik at svært mange av de som ikke oppfyller helsekravene for føring av buss, har god nok helse til trafikksikker kjøring av personbil, og i noen få tilfeller hvert år får personer med førerrett for personbil dispensasjon til å føre minibuss. Tillatelsen vil normalt bare gjelde for kjøring av en bestemt minibuss og være begrenset til privat og vederlagsfri transport. Bakgrunnen kan f.eks. være at føreren er rullestolbruker som må ha spesialtilpasset kjøretøy med heis og andre hjelpemidler, eller behov for større kjøretøy for transport av funksjonshemmet familiemedlem. Dispensasjon har også vært gitt for transport av institusjonsklienter eller på bakgrunn av arbeidsforhold eller selvstendig næringsvirksomhet.
Jeg mener at den restriktive praksis som er etablert gir mulighet for trygge og praktiske løsninger for personer som kan ha en besværlig livssituasjon. Jeg både forutsetter og har tiltro til at sikkerhetsaspektet vektlegges særskilt i den totalvurdering av den enkelte søker som gjøres av helse- og vegmyndigheter.
Jeg vil ellers nevne at vegmyndighetene og helsemyndighetene nå er i en dialog med formål å få et klarere skille mellom helsemyndighetenes ansvar for medisinske forhold og vegmyndighetenes ansvar for en totalvurdering av førernes kompetanse.