Skriftlig spørsmål fra Kirsti Welander (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:167 (2002-2003)
Innlevert: 09.12.2002
Sendt: 10.12.2002
Besvart: 16.12.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Kirsti Welander (SV)

Spørsmål

Kirsti Welander (SV): I Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår Regjeringen å redusere statstilskuddet til skolefritidsordningen (SFO) med 219 mill. kr fra 2003. Fra 1. august 2003 vil tilskuddet ikke lenger være øremerket SFO, men bli innlemmet i det ordinære rammetilskuddet, og dermed bli en av mange utgiftsposter som skal kjempe om prioritet i kommunene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre et godt tilbud om SFO både ved store byskoler og ved de små skolene i distriktet?

Begrunnelse

I Sem-erklæringen fra de tre regjeringspartiene er målsettingen "å opprettholde skolefritidsordningen (SFO) som et velferdstilbud på småskoletrinnet".
I statsbudsjettet for 2003 foreslår Regjeringen å redusere tilskuddet til SFO med 219 mill. kr, dvs. mer enn en halvering av statstilskuddet til SFO.
Det reduserte tilskuddet skal fra 1. august 2003 innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, og vil fra da følgelig bli en av mange utgiftsposter som skal kjempe om prioritet i et stadig fattigere Kommune-Norge.
Et eksempel er Oppdal kommune, som er stor i utstrekning, og som av den grunn har behov for en desentralisert skolestruktur. For dem vil bortfall av det øremerkede tilskuddet få store negative konsekvenser.
Det har de siste årene vært tilflytting av mange nye barnefamilier til grendene i Oppdal, og antall elever ved skolene har økt mye mer enn man trodde da skolebruksplanen ble vedtatt høsten 1999. Til tross for denne økningen har ikke de små grendeskolene nok brukere til å dekke kostnadene til SFO ved å øke brukerbetalingen. Til det er antall barn som bruker SFO ved den enkelte skole for lite.
Et tilbud om SFO ved disse skolene vil derfor måtte gå på bekostning av undervisningstilbudet. Alternativet er å samle SFO-tilbudet til én eller to av de små skolene samt kjøre barna i buss til og fra sine skoler når de skal ha undervisning. Dette vil neppe oppfattes som en tilfredsstillende ordning for småbarnsfamilier, og tilflyttingen til grendene vil dermed på kort sikt stagnere og på lang sikt sannsynligvis reduseres.
Det er ikke bare små skoler som får problemer med å finansiere SFO. Allerede med dagens ordning må også store skoler bruke av midler som egentlig skulle vært brukt til undervisning for å kunne opprettholde tilbudet om SFO.
Dette betyr at selv om det faktisk er bred politisk vilje i Stortinget til å satse på skolen, vil kommunene fra 2003 få enda mindre penger å bruke både til undervisning og til et godt skolefritidstilbud for elevene.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Til tross kuttet i tilskuddet på 217 mill. kr, og at ordningen skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003, er det Regjeringens målsetting at både SFO-tilbudet og dets kvalitet opprettholdes.
Kommunene kan velge mellom å øke ressursinnsatsen til SFO eller å øke foreldrebetalingen for å dekke inn kuttet i det statlige tilskuddet. Hele kuttet kan innhentes gjennom økt foreldrebetaling, slik at de kommunale utgiftene ikke trenger å bli større enn de er i 2002.
Alle kommuner er forpliktet til å ha en skolefritidsordning for elever fra 1.-4. klasse i grunnskolen. Kommunene er ikke forpliktet til å opprettholde SFO-tilbud ved alle skolene i kommunen, og kan derfor velge om de vil samle tilbudet ved et utvalg av skolene.
Midler som skal dekke undervisning i grunnskolene skal ikke brukes til å finansiere SFO. I de kommunale regnskapene skal utgifter til SFO og til skoledriften skilles fra hverandre.