Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:172 (2002-2003)
Innlevert: 10.12.2002
Sendt: 11.12.2002
Besvart: 16.12.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Regjeringen har i sitt manifest mot mobbing forpliktet seg til å arbeide for en nullforekomst av mobbing på norske skoler innen to år. Kirkens Bymisjon i Vestfold har i den forbindelse sendt inn en søknad til et prosjekt om konflikthåndtering i skolen, men har fått blankt avslag fra departementet.
Kan utdannings- og forskningsministeren redegjøre for avslaget, eventuelt hvordan Regjeringen har tenkt å nå målet om nullforekomst?

Begrunnelse

Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem. Vi kan ikke vedta oss bort fra mobbing, det må konkrete tiltak til. Kirkens Bymisjon i Vestfold ved Omsorgsstasjonen for Barn og Unge har et prosjekt som de ønsker å drive i skolene i Tønsberg-området. Søknaden svarer helt til Regjeringens satsing, og følger departementets krav til metodikk og innhold. Her får Regjeringen en gylden mulighet til å vise at manifestet mot mobbing er mer enn fagre ord.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Arbeidet mot mobbing, vold og rasisme er en prioritert oppgave for Regjeringen. Derfor har Regjeringen sammen med Barneombudet, Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen og Utdanningsforbundet undertegnet et manifest hvor vi alle har forpliktet oss til å medvirke aktivt i arbeidet mot mobbing i skolen.

Manifestet gir ikke i seg selv noe løfte om slutt på mobbingen, men de fem manifestpartene har en felles visjon som grunnlag for sin innsats. Departementet i samarbeid med Barneombudet og de andre manifestpartene, arbeider aktivt for oppfølging av manifestet.

Jeg har iverksatt flere tiltak mot mobbing. Opplæringsloven er endret for å bedre elevenes læringsmiljø og for å tydeliggjøre de voksnes plikt til å gripe inn mot mobbing. Innføringen av Olweus-gruppens tiltaksprogram mot mobbing og antisosial atferd er forsert. I tillegg sprer departementet gjennom Læringssenteret informasjon om andre program med dokumentert effekt. Et av disse programmene er skolemekling.

Utdannings- og forskningsdepartementet har i samarbeid med Justisdepartementet gjennomført nasjonale utviklingsprosjekter i skolemekling både i grunnskolen og videregående opplæring. Prosjektet er evaluert og vist seg å ha god effekt. Det blir derfor videreført som eget program. I Skolemeklingsprogrammet arbeider en med verdier og holdninger og gir spesiell trening i konflikthåndtering. Skolemekling var på landsbasis i bruk i 644 grunnskoler pr. 31. desember 2001, hvorav 48 skoler i Vestfold.

Arbeidet for et godt læringsmiljø må være preget av helhet, langsiktighet og sammenheng, der det legges vekt på samarbeid og samordning mellom tiltak og programmer og mellom nasjonale, regionale og lokale parter. Dette arbeidet koordineres gjennom Læringssenteret.

Kirkens Bymisjon i Vestfold søkte i brev av 16. desember 2001 om 450 000 kr for 2002 og planla å søke om tilsvarende støtte for 2003. Prosjektet hadde hovedfokus på konflikthåndtering i skolen, og var planlagt gjennomført i 2-4 grunnskoler i Tønsberg og Nøtterøy kommune.

Departementet mottar mange søknader om tilskudd til ulike tiltak og prosjekter innenfor bekjempelse av problematferd og arbeidet for et godt læringsmiljø. Søknadene overføres til Læringssenteret for nærmere vurdering fordi det er nødvendig å koordinere den samlede innsatsen på området. Departementet og Læringssenteret har begrensede midler til å støtte lokale utviklingsprosjekter. Det er derfor vesentlig å rette støtten inn mot områder som ikke er dekket opp av eksisterende tiltak. Når det gjelder søknaden om støtte til prosjektet "Konflikthåndtering i skolen", er det som nevnt et nasjonalt program i konflikthåndtering, hvor 48 skoler i Vestfold deltar. Departementet og Læringssenteret har derfor ikke funnet å kunne prioritere å støtte dette lokale prosjektet.