Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:177 (2002-2003)
Innlevert: 11.12.2002
Sendt: 12.12.2002
Besvart: 20.12.2002 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Flere kirker over hele landet kan neste år bli stengt pga. svak kommuneøkonomi. Folk som har ønsket begravelse, kan allikevel bli kremert pga. manglende bemanning.
Vil statsråden foreta seg noe for å hindre at dette skjer?

Begrunnelse

De siste dagene har det vært oppslag i mediene om reduserte bevilgninger til kirke og kirkelige handlinger. I dagens utgave av Nationen framgår det at Kirkerådet frykter at 100 norske kirker kan bli stengt pga. dårlig kommuneøkonomi.
I tillegg til stengte kirker varsles det i enkelte kommuner om at det i perioder av året ikke vil være mulig å foreta begravelser. Det vil i så fall innebære at de døde må kremeres.
Det er etter min mening feil prioriteringer i samfunnet vårt dersom kirker må holdes stengt pga. mangel på bevilgninger. Mange mennesker har et spesielt forhold til sin lokale kirke og det blir ikke det samme å bli henvist til kirken i en annen del av kommunen. At folk som har gitt klart uttrykk for at de ønsker å bli gravlagt, blir kremert pga. manglende bemanning, er helt uakseptabelt.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Med bakgrunn i omtale i mediene i senere tid om svak kirkeøkonomi, reises det spørsmål om jeg som kirkeminister vil foreta meg noe for å unngå at pårørende blir tvunget til å velge kremasjon framfor begravelse som følge av svak eller manglende bemanning hos kirkegårdsmyndighetene.
Jeg har merket meg og er bekymret for utviklingen i den lokale kirkeøkonomien, slik dette har kommet til uttrykk i senere tid med bl.a. varsel om stenging av kirker.
Den lokale kirkeøkonomien er i vårt land knyttet nært opp til kommuneøkonomien. Fra gammelt av har lokalsamfunnet, i dag kommunene, hatt det økonomiske ansvaret for driften av våre kirker og kirkegårder. Kirkeloven av 1996 førte videre denne forpliktelsen for kommunene. Slik kirkens økonomi i dag er utformet, må derfor forhold omkring kirkeøkonomien i stor grad ses i lys av kommuneøkonomien. Jeg vil i sammenheng med dette nøye følge utviklingen av den lokale kirkeøkonomien i tiden framover.
Når det spesielt gjelder spørsmålet om pårørende kan pålegges å velge kremasjon framfor begravelse, vil jeg understreke at lovgivningen på området, jf. lov 7. juni 1996 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven), har begravelse, dvs. kistebegravelse, som hovedregel. Kremasjon er omtalt særskilt i loven, jf. lovens § 10, der det er satt visse vilkår for kremasjon.
Jeg viser til dette, som innebærer at kirkegårdsmyndighetene ikke har adgang til å motsette seg begravelse eller kreve at pårørende velger kremasjon framfor begravelse.