Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:178 (2002-2003)
Innlevert: 11.12.2002
Sendt: 12.12.2002
Besvart: 18.12.2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Stortinget har et uttalt ønske om å satse på småkraftverk, og har påpekt at det må være enklere å realisere prosjekt samt støtte en prosess med å supplere Verneplan for vassdrag med vassdrag fra Samlet plan. En styringsgruppe i NVE foreslår nå å verne 63 nye vassdrag, hvorav ca. 21 elver aldri har vært med i Samlet plan.
På hvilket grunnlag har forvaltningen kunnet foreslå vern av elver som tidligere ikke har vært å finne på Samlet plan, og hvordan opplever statsråden denne verneprosessen?

Begrunnelse

Vannkraft er den klart mest kostnadseffektive og miljøvennlige formen for energiproduksjon i Norge. Stortinget har ved gjentatte anledninger uttrykt seg positivt til økt utnyttelse av landets vannfall gjennom småskala kraftanlegg, bl.a. i Innst. S. nr. 263 (2000-2001).
St.meld. nr. 37 (2000-2001) konkluderte med at den såkalte Samlet plan var en av årsakene til omfattende og langtekkelige saksbehandlingsprosesser i forbindelse med vurdering av vannkraftprosjekter. Det var etter Stortingets syn behov for å rydde opp, slik at man med større sikkerhet kunne legge Samlet plan til grunn for sine beslutninger. Dette arbeidet var ansett som et prosjekt blant flere for å forenkle forvaltningssystemene til beste for brukerne. En naturlig konsekvens av dette var at de kraftutbyggingsprosjektene i Samlet plan med største negative miljøeffekter skulle overføres til Verneplan for vassdrag.
På bakgrunn av Stortingets behandling av nevnte melding, har Olje- og energidepartementet (OED) initiert et arbeid med å gjennomgå Samlet plan og utvide Verneplan for vassdrag. Arbeidet utføres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Mens energi- og miljøkomiteen ønsker en større satsing på mikro- og minikraftverk, er signalene fra den pågående supplering av verneplanen at mulighetene for utnyttelse av vannkraften reduseres. Den iverksatte prosessens utforming, omfang og intensjon avviker således fra den intensjon Stortinget la til grunn.
Det er mye som tyder på at forvaltningen har speilvendt den oppgaven Stortinget gav til OED, og gjennomføringen av prosessen er på kollisjonskurs med grunnleggende forvaltningsetikk. Kartleggingen av vassdrag virker å ha foregått på et tilfeldig grunnlag. I brev sendt fra NVE/DN til ulike organisasjoner ble organisasjonene invitert til å foreslå verneobjekter, og på fritt grunnlag gi en beskrivelse av hvilke vernekriterier som de selv mente skulle legges til grunn. I høringsdokumentet som er sendt ut sier ledelsen for prosjektet at det ikke er tid til en grundig utredning av verneobjektene, og at man heller ikke har sendt høringsdokumentet til berørte grunneiere.
Dette vitner om en tilfeldig saksbehandling, og en holdning til privat eiendomsrett som FrP vanskelig kan akseptere, og mange grunneiere og uavhengige småkraftprodusenter har stilt seg spørsmål med om det er andre motiver for prosessen enn å effektivisere byråkratiet.
Småkraftforeningen anslår det samlede kraftpotensialet som foreslås vernet til å ligge på over 10 TWh, mens Statkraft Grøner vurderer anslår potensialet opp mot 15 TWh. Dette betyr rundt regnet over 10 pst. av dagens samlede kraftforbruk i Norge. I distriktene oppfattes dette som ett av flere forsøk på å beslaglegge grunnlaget for verdiskaping i Utkant-Norge. Kombinert med manglende politisk bevissthet rundt Statkraft sin posisjon i kraftmarkedet, vekker det sterke reaksjoner at den samme instans som defineres som flaskehals for privat utbygging nå står i spissen for denne prosessen.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 (2000-2001) ble det vedtatt at Verneplan for vassdrag skulle suppleres. Det ble nedsatt en egen styringsgruppe med representanter fra NVE og Direktoratet for naturforvaltning (DN), og det er denne gruppas forslag til supplering av verneplanen som nå har vært ute på høring. Som det fremgår av høringsdokumentet har ikke forslaget vært behandlet verken av NVE eller DN.

Jeg finner det ikke riktig å gi noen kommentarer til den prosessen som har foregått. NVE skal gi sin innstilling i saken til Olje- og energidepartementet i begynnelsen av 2003, og ved neste årsskifte tar Regjeringen sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget. Under departementets behandling av saken vil vassdragene bli vurdert i henhold til de føringer som er lagt av Stortinget.

Når det gjelder satsingen på småkraftverk, vil jeg bemerke at det i styringsgruppas høringsdokument gis uttrykk for at det bør åpnes for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Det pekes på at konsesjonsbehandling vil kunne gi et bedre grunnlag for å kunne vurdere miljøvirkningene av denne type inngrep. I tillegg vil det kunne settes vilkår som på en tilfredsstillende måte ivaretar hensynet til verneinteressene. Departementet vil drøfte denne problemstillingen i proposisjonen som skal legges fram for Stortinget. I vurderingen av dette spørsmålet i proposisjonen må departementet også se på hva som skal regnes som mindre kraftverk som skal kunne konsesjonsbehandles.

Jeg vil understreke at jeg er opptatt av å legge til rette for satsing på utbygging av småkraftverk. I den forbindelse vil jeg vise til at i høringssaken om endringer av konsesjonsloven vedrørende hjemfall er det foreslått å heve konsesjonsgrensen i industrikonsesjonsloven for å tilrettelegge for utbygging av småkraftverk.