Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:185 (2002-2003)
Innlevert: 12.12.2002
Sendt: 13.12.2002
Besvart: 23.12.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Helse Vest har presentert forslag om nye akuttfunksjoner i helseregionen. Forslaget innebærer nedlegging av sjukehuset i Odda. Nedlegging av 160-170 arbeidsplasser, hvorav 90 pst. er kvinnearbeidsplasser, er dramatisk for et samfunn som på kort tid har mistet mange industriarbeidsplasser. Effekten av dette kan bety rasering av et lokalsamfunn i en region med stor fraflytting.
Er statsråden enig i at lokalsjukehuset er viktig i et distriktspolitisk perspektiv, og hva vil statsråden gjøre for å hindre nedlegging?

Begrunnelse

Alle er enige i at arbeidsplasser for kvinner er viktig for å opprettholde bosettingen. Dette gjelder også for Indre Hardanger og Odda-samfunnet. Ofte er det sånn at kvinnene reiser ut, tar seg utdannelse og kommer bare tilbake til heimbygda dersom de finner seg en høvelig jobb. Mange helsearbeidsplasser, og særlig sjukehusarbeidsplasser, er jobber som krever utdanning i en eller annen form, og dette er ofte utdanning som kvinner tar. Derfor er bevaring av sjukehuset i Odda distriktspolitikk ved siden av at det er helsepolitikk. Odda-samfunnet trenger flere kvinnearbeidsplasser, ikke færre. Sjukehuset er en "hjørnesteinsbedrift" i så måte. Så er det sjølsagt et viktig poeng at Odda fremdeles har industriarbeidsplasser der det kan oppstå ulykker og som krever akuttberedskap. Lokalsjukehuset er derfor viktig for folks trygghet.
Staten som sjukehuseier har et ansvar ut fra et helse-, samfunns- og distriktspolitisk perspektiv.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg er kjent med at det i regi av Helse Vest RHF er utarbeidet en rapport som bl.a. omfatter akuttilbudet ved sykehuset i Odda. Bakgrunnen for rapporten er at Helse Vest RHF vil vurdere om man ved en bedre organisering av dagens tilbud kan sikre pasientene et mer likeverdig tilbud både med hensyn til kvalitet, tilgjengelighet og økonomi.

Helse Vest RHF offentliggjorde 9. desember i år en delrapport med forslag til en mulig fremtidig organisering av akuttfunksjonene i regionen. Jeg har fått opplyst at forslagene i denne rapporten i første omgang vil bli behandlet på nyåret (17. januar) av to arbeidsgrupper. Deretter vil rapporten bli sendt ut på høring, og den vil bli oversendt de lokale helseforetakene til behandling før den behandles i styret for Helse Vest i februar/mars 2003. Det er m.a.o. foreløpig ikke tatt stilling til noen av forslagene i den fremlagte rapporten. For å sikre god medvirkning fram til beslutning er det lagt opp til en bred drøftingsprosess med muligheter for innspill fra ulike målgrupper før endelig styrebehandling.

Jeg har en annen oppfatning av hva forslagene innebærer enn de som kan synes å ligge i det spørsmålet som representanten Valle har stilt. Jeg vil derfor sitere følgende fra rapportens sammendrag (side 11) om hva forslagene innebærer:

"Helse Vest RHF legger vekt på å sikre befolkningen et desentralisert helsetilbud samtidig som kvaliteten utvikles ved at det etableres tilstrekkelig store enheter som er robuste nok til å håndtere faglige og rekrutteringsmessige utfordringer i alle ledd i behandlingskjeden. Derfor er ingen sykehus foreslått nedlagt og ingen fødetilbud foreslått fjernet. Derimot er akuttfunksjonen i bløtdelskirurgi og ortopedi foreslått samlet på færre sykehus, nærmere bestemt på ett sykehus i hvert helseforetak. De samme sykehusene opprettholder fødetilbudet i form av fødeavdelinger/ kvinneklinikker, mens de andre fødeavdelingene omgjøres til fødestuer. Sykehusene i Odda og Lærdal samt avdelingen i Florø foreslås imidlertid omgjort til Distriktsmedisinske Sentra."

For Odda sykehus sitt vedkommende innebærer dette forslaget at den akuttfunksjonen sykehuset har hatt innen bløtdelskirurgi overføres til sykehuset i Haugesund, og at akuttfunksjonen innen indremedisin legges til et distriktsmedisinsk senter. Dette er enheter som etableres og utvikles i nært samarbeid mellom vertskommunen og spesialisthelsetjenesten. Disse sentrene vil om nødvendig kunne utføre stabiliserende behandling før videre transport av pasienter med både indremedisinske og kirurgiske diagnoser. Distriktsmedisinske sentre, slik dette nå planlegges, vil yte helsetjenester på spesialistnivå. Dette innebærer også at det gis behandlingstilbud som inkluderer døgnkontinuerlig aktivitet, men altså uten øyeblikkelig hjelp funksjon.

Etter det jeg har fått opplyst, er det verken foreslått å legge ned sykehuset eller å gå til oppsigelse av ansatte. Jeg vurderer, i likhet med helseministeren, at det opplegget for videre prosess som Helse Vest RHF legger opp til, på en god måte søker å ivareta Stortingets intensjoner om åpenhet og medvirkning. Det er langt fram før en endelig beslutning i det regionale styret foreligger. Derfor finner jeg det, i likhet med helseministeren, ikke riktig å uttale meg om de enkelte foreslåtte tiltakene på nåværende tidspunkt.

Jeg vil imidlertid presisere at de regionale helseforetakene plikter å organisere sitt tilbud i tråd med Stortingets vedtak og de faglige retningslinjer som er gitt. I henhold til §30 i lov om helseforetak, skal saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver, forelegges foretaksmøtet i det regionale helseforetaket.

Denne bestemmelsen avviker fra de vanlige reglene som gjelder for statsforetak. Begrunnelsen for dette er at foretakene ikke utøver næringsvirksomhet, men ivaretar ansvaret for virksomheter innenfor en sektor som er av grunnleggende betydning for velferden i samfunnet. Det er derfor nødvendig at departementet som eier har mer omfattende overordnet tilsyn og kontroll med virksomheten enn det statsforetaksloven legger opp til.

Dersom styret i Helse Vest fremmer forslag i denne saken som antas å være av slik betydning at det må forelegges helseministeren, vil jeg sørge til at de distriktspolitiske sidene ved saken blir vurdert.