Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:187 (2002-2003)
Innlevert: 12.12.2002
Sendt: 13.12.2002
Besvart: 18.12.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): I spørretimen 16. oktober i år uttalte helseministeren at han mente at prosessen fram til nedlegging av Åfjord bo- og behandlingssenter ikke var fullgod, og at han derfor ville ha en vurdering fra fylkeslegen av det tilbudet som nå gis pasientene i denne regionen. Etter det undertegnede er kjent med har ikke kommuner eller helseansvarlige i regionen blitt kontaktet i sakens anledning.
Er denne saken fulgt opp uten unødig opphold og med kontakt mot de tilbudet angår slik det ble lovet i Stortinget?

Begrunnelse

Det psykiatriske behandlingstilbudet ved Åfjord bo- og behandlingssenter ble nedlagt pr. 1. oktober. Vedtaket ble gjort av direktøren for helseforetaket uten at folkevalgte fra regionen eller representanter for brukerne ble gitt anledning til å uttale seg slik Stortinget har bestemt. Tilbudet ved dette senteret var en del av spesialisthelsetjenesten innenfor psykiatrien for seks kommuner på Fosen siden 1974 og siden 1999 også for Hitra og Frøya. Det bor 32 000 innbyggere i disse kommunene. Ved nedleggelsen var det syv årsverk med høyskoleutdannet personell ved senteret.
De helseansvarlige i kommunene mente at nedlegging ville bety et dårligere tilbud til en stor gruppe pasienter, bl.a. fordi man ville bli nødt til å vente på innleggelser og fordi avstanden til Trondheim ville bety en sperre for enkelte. Ifølge statsrådens svar i spørretimen var det nå et midlertidig tilbud som skulle gis inntil den igangsatte planprosess var avsluttet. Om dette midlertidige tilbudet ville være fullgodt for de aktuelle pasienter, var tydeligvis også statsråden i tvil om. Jeg antar at dette ikke kan vurderes av fylkeslegen uten at det tas kontakt med de helseansvarlige i de aktuelle kommunene samt andre som kjenner pasientenes situasjon.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at saken er fulgt opp fra departementets side slik det ble lovet i Stortinget. Departementet forela saken for fylkeslegen umiddelbart etter spørretimen i Stortinget, og jeg forutsetter at fylkeslegen i Sør-Trøndelag følger saken opp videre innefor de retningslinjer som gjelder for statlig tilsyn. Denne saken dreier seg om spesialisthelsetjenesten og må vurderes og behandles slik. Det sentrale er om spesialisthelsetjenesten gir et faglig forsvarlig tilbud til pasientene i regionen.

Fylkeslegen har i sin henvendelse til Helse Midt-Norge spesifikt forholdt seg til spørsmål knyttet til faglig forsvarlighet. Det er videre bedt om en oversikt over hvilke pasienter som ble berørt ved prosessen, og hvilket alternativt tilbud disse pasientene har fått.

Fylkeslegen hadde ønsket å komme med en redegjørelse til departementet før jul, og satte forholdsvis knapp frist. Helseforetaket trenger noe lenger tid for å imøtekomme fristen, derfor kommer ikke fylkeslegens vurdering før utpå nyåret.

Fylkeslegekontoret skal i inneværende uke foreta en vurdering av denne saken. De vil da avklare om det er behov for ytterligere spørsmål til helseforetaket, om det er behov for å stille eventuelle oppfølgingsspørsmål til kommunen eller om en nå sitter med tilstrekkelig materiale til å kunne komme med en konklusjon.

Det er imidlertid enkelte forhold i sakens anledning jeg ønsker å kommentere. Selv om det legges vekt på at de regionale helseforetakene i stor grad skal arbeide innenfor helhetlige ansvars- og fullmaktsrammer, forutsetter også foretaksmodellen at viktige enkeltstående beslutninger skal legges fram for Helsedepartementet og at beslutninger skal tas av foretaksmøtet. Stortinget har gjennom vedtakelse av helseforetaksloven angitt de generelle rammene for hvilke saker som skal legges fram for slik avgjørelse. Loven inneholder også supplerende bestemmelser om saker som skal besluttes på høyere organisatorisk nivå. Jeg vil understreke at når slike saker legges fram for departementet, må det legges vekt på å få belyst best mulig hvilke virkninger endringene vil få for tjenestetilbudet for pasientene som blir berørt. En slik foreleggelsesplikt overfor departementet må imidlertid virke slik at den ikke blokkerer for omstillinger og effektivisering som gir bedre helsetjenester til pasientene og gir bedre utnyttelse av helsetjenestens ressurser. Ved en eventuell nedlegging av et sykehus skal det regionale helseforetak forelegge dette for Helsedepartementet for behandling. Jeg føyer til at Stortingets rolle i styring av helsepolitikken, vil det plan- og meldingssystem som angis i helseforetaksloven § 34, kunne gi et helhetlig beslutningsgrunnlag for rammer og retningslinjer for de regionale helseforetaks virksomhet. Dette vil inngå i Helsedepartementets årlige budsjettforslag overfor Stortinget og dermed inngå i Stortingets styring av spesialisthelsetjenesten. I en slik sammenheng vil det være naturlig å melde om vesentlige enkeltstående saker som vært til behandling.

Når det gjelder Åfjord bo- og behandlingssenter, har senteret hatt en plass i Fosenregionen innen psykisk helsearbeid. St.prp. nr. 63 (1997-98) Opptrappingsplanen for psykisk helse, forutsetter en omfattende omstrukturering og utbygging av tjenesten slik at de viktigste behovene skal kunne dekkes ved utløp av 2006. Siktemålet med omstruktureringen er å bygge opp en desentralisert tjeneste som fungerer i nært samspill med kommunene både i forhold til den enkelte bruker og med tanke på veiledning, konsultasjon og undervisning. Kapasitetsøkningen forutsettes å skje ved utbygging og mer effektiv utnyttelse av ressursene, hovedsakelig gjennom å styrke poliklinisk og ambulante virksomhet. Opptrappingsplanen innebærer derfor både at aktiviteter kan bli redusert og avdelinger/institusjoner bli lagt ned, når dette er ledd i en omlegging som samlet sett gir et bedre tilbud til befolkningen. Enkeltstående endringer eller reduksjoner må derfor sees i en bredere sammenheng, men samtidig er det viktig at kontinuiteten ivaretas i det behandlingstilbudet som gis den enkelte pasient.

Hovedintensjon med opptrappingsplanen er at det skal etableres distriktspsykiatriske sentre - DPS-er - med definerte opptaksområder i hele landet. Dette er et hovedtiltak for å realisere omstruktureringen av spesialisthelsetjenesten. DPS-strukturen er i utgangspunktet godt forankret gjennom departementets godkjenning av planer som fylkeskommunen har utarbeidet. Dette gjelder også DPS-strukturen i Midt-Norge. Her er jeg kjent med at Helse Midt-Norge er godt i gang med å utrede tilbudet innen psykisk helsevern med de fylkesvise planene som grunnlagsdokumenter. Helse Midt-Norge har her orientert meg om at Åfjord bo- og behandlingssenter er en institusjon som eies av Åfjord kommune og ikke av helseforetaket. Foretaket har her valgt ikke å fornye en avtale om videre kjøp av tjenester, og de pasienter som spesialisthelsetjenesten har et ansvar for vil bli gitt et tilbud ved andre behandlingsenheter. Foretaket har videre vurdert at denne avgjørelse ikke omfattes av helseforetakslovens bestemmelser vedrørende saker som skal til vurdering av Helsedepartementet.

Slik helseforetaket ser dette, vil denne beslutning ikke fører til et svekket behandlingstilbud i regionen fra spesialisthelsetjenestens side. Årsaken til at jeg har bedt fylkeslegen vurdere saken er at nettopp de helseansvarlige i kommunene på Fosen er av en annen oppfatning. Jeg vil med dette utgangspunkt avvente fylkeslegens svar før jeg vurderer saken videre.