Inga Marte Thorkildsen (SV): Justiskomiteen skriver i innstillingen til budsjettet for 2003 at kvinner og menn må sikres likeverdige soningsvilkår.
Mener justisministeren det er forsvarlig og i tråd med et slikt likeverdighetsprinsipp å plassere 4 kvinner sammen med 27 menn på avdeling Osterøy, med uoversiktlige omgivelser og lav bemanning, eller vil han umiddelbart ta affære for å sikre kvinnene trygge og likeverdige soningsforhold?
Begrunnelse
Bergen fengsel hadde et kvinnehus med åtte plasser på avdeling D som er den åpne avdelingen rett utenfor muren. Det var vanskelig å få fylt opp alle plassene og i forbindelse med at det ble satt fokus på soningskøen og alle plassene skulle fylles opp, ble det bestemt å bare ha menn på avdeling D. Dette hadde også med økonomi å gjøre: Dersom en ikke hadde fylt opp avdelingen, ville en få kutt i tildelte midler. Noen kvinnelige innsatte gikk til Likestillingsombudet, og det førte til et krav om likeverdige soningsforhold for kvinner og menn.
På avdeling Osterøy er det boenheter med plass til fra fire til seks innsatte og det ble bestemt at de skulle ta i bruk en enhet med fire plasser til kvinner. Avdeling Osterøy ligger på ei øy, Ulvsnesøy, som er på 92 mål. Det er plass til 31 innsatte. Det er vanskelig, kanskje umulig, å ivareta jentenes sikkerhet og trygghet i forhold til overgrep eller sexpress. Dette både fordi omgivelsene er uoversiktlige og bemanningen er lav; elleve fengselsbetjenter i turnus som er fordelt slik: to om formiddagen, tre om ettermiddagen, to i helgene, og om nettene er det én våken og én sovende. Samtidig har avdelingen mange framstillinger, både med enkeltinnsatte og grupper, noe som medfører at de ofte bare er én på vakt i helgene og til dels også om ettermiddagene. Skjer det noe som gjør at de må ha forsterkninger, må disse hentes med båt.
Ifølge ansatte ved denne avdelingen, vil det bli vanskelig å jobbe med kvinnenes spesielle problemstillinger når de er omgitt av så mange mannlige innsatte. De begrensningene som er lagt på kontakt mellom mennene og kvinnene er at de ikke får lov til å gå på besøk til hverandres hus. Det betyr at dersom mennene ikke trives med dem de bor sammen med, så har de fem andre hus de kan besøke, mens kvinnene ikke har noen. Uteområder og fellesrom kan alle benytte seg av.
Konklusjonen ut fra dette må være at ovennevnte forhold ikke tilfredsstiller kravet om likeverdighet i soningsforholdene. SV mener justisministeren må ta initiativ for å få på plass en egen åpen avdeling for kvinner. Der burde en også kunne gi tilbud om mor og barnesoning. Av de land det er naturlig for oss å sammenlikne oss med, er vi, ifølge Juridisk Rådgivning for Kvinner, det eneste landet som ikke har et slikt tilbud. I mellomtiden bør justisministeren straks ta initiativ for å sikre en ordning som medfører at kvinnene på Osterøy snarest blir tilbakeført til Bergen fengsel. Situasjonen ved avdeling Osterøy er etter SVs mening uforsvarlig.