Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:213 (2002-2003) Innlevert: 09.01.2003 Sendt: 10.01.2003 Besvart: 16.01.2003 av finansminister Per-Kristian Foss
Svein Roald Hansen (A): Stortinget vedtok før jul at "normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold" skulle økes fra 6,0 til 6,5 pst. fra og med 1. januar 2003. Norges Bank senket styringsrenten med 0,5 prosentenhet til 6,5 pst. fra og med 12. desember 2002. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) heter det: "Nivået på normrenten er vesentlig lavere enn markedsrenter det er naturlig å sammenlikne med." Mener statsråden det er rimelig at mange ansatte med lån i arbeidsforhold vil få økt rente, mens de fleste andre låntakere vil få redusert rente?
Per-Kristian Foss: Enkelte arbeidsgivere tilbyr sine ansatte lån til gunstigere betingelser enn det den ansatte kunne oppnådd ved å henvende seg til en bank eller lignende. Slike rimelige lån i arbeidsforhold innebærer en skattepliktig fordel, akkurat som lønn i kontanter. Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold beregnes ved differansen mellom normalrentebeløp og det faktiske rentebeløp som skattyteren betaler, og denne fordelen skattlegges som lønn. Det kan virke urimelig at normalrentesatsen økes for inntektsåret 2003 når det er en negativ renteutvikling i økonomien for øvrig. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at normalrentesatsen vanligvis kun fastsettes én gang for hele året. Det oppstår derfor en viss forskyvning mellom normalrentesatsen og renter som er fastsatt i kommersielle utlånsinstitusjoner. Normalrentesatsen skal ideelt sett speile den renten arbeidstakere alternativt måtte betalt dersom de i stedet for et lån gjennom arbeidsgiver tok opp et lån til markedsmessige betingelser. Norges Banks foliorente, som det henvises til i spørsmålet, er den renten banker kan oppnå ved innskudd i Norges Bank. Utlånsrentene hos kommersielle banker ligger høyere enn foliorenten. I dagens situasjon vil markedsmessige lån gjennom arbeidsgiver ikke falle inn under beskatningen av rimelige lån i arbeidsforhold. I henhold til retningslinjer vedtatt av Stortinget, fastsettes utlånsrenten i Statens pensjonskasses boliglånsordning ved den omtalte normalrenten påplusset 0,5 prosentpoeng. For låntakere i Statens pensjonskasse vil økningen i normalrentesatsen innebære økte rentekostnader. Rentefastsettelsen i Statens pensjonskasse ligger innenfor arbeids- og administrasjonsministerens ansvarsområde. I perioden 1990 til 2002 har Statens pensjonskasses utlånsrente ligget under utlånsrenten fra private banker, med unntak av 1993. Av St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet framgår det at Regjeringen vil vurdere, og eventuelt legge fram for Stortinget for beslutning, et alternativ til dagens rentefastsettelse for boliglån i Statens pensjonskasse.