Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:217 (2002-2003)
Innlevert: 10.01.2003
Sendt: 13.01.2003
Besvart: 20.01.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Ifølge Adresseavisen 9. ds. sitter flere av de 21 huseierne som må flytte for å gi plass til ny E6 i Melhus, igjen med betydelig gjeld etter at ny bolig er skaffet. Flere uttaler til avisen at de følte seg presset til å inngå frivillig avtale om en erstatning som i ettertid har vist seg og ikke kunne dekke kjøp av tilsvarende bolig.
Vil statsråden undersøke om Vegvesenet har gått fram slik loven og god forretningsskikk krever når det gjelder økonomisk oppgjør og informasjon til huseierne?

Begrunnelse

Omleggingen av E6 medfører at 21 boligeiendommer må rives og flere næringseiendommer fraflyttes. Ifølge avisen er de samlede erstatninger for 21 boliger på 30 mill. kr. Det fortelles om enkelteksempler der familier som måtte legge ut opptil 1 mill. kr ut over den avtalte erstatning for å skaffe seg tilsvarende bolig i Melhus sentrum. Ut fra beskrivelsen kan det tyde på at boligprisene for kjøper har blitt høyere enn forventet fordi så mange ønsket å kjøpe bolig på samme tid.
Når alle huseiere til sist inngikk frivillige avtaler med Vegvesenet, synes det å ha sammenheng med påstander fra Vegvesenet om at en erstatning fastsatt ved rettslig skjønn ville kunne bli enda lavere. Dersom det skulle ha skjedd og avisas beskrivelse av det økonomiske uføre enkelte har kommet opp i er korrekt, må dette bety at praksis når det gjelder fastsetting av erstatning ved ekspropriasjon har blitt annerledes enn loven forutsetter.
Nevnte vegprosjekt har krevd riving av flere hus enn noe annet vegprosjekt i Sør-Trøndelag. Jeg antar at Vegvesenet har store praktiske fordeler av å opptre slik at man i saker om grunnerverv kan oppnå praktiske og frivillige løsninger. Jeg mener at dette forhold bør tillegges stor vekt, og at Vegvesenet derfor bør vurdere å gå gjennom erstatningsbeløpene i denne saken på nytt ut fra de faktiske priser i det lokale boligmarkedet som nå er erfart. Kostnadene ved at enkelte kan føle seg lurt og økonomisk rammet, vil kunne være større på sikt enn en mindre økning av et i den store sammenhengen beskjedent erstatningsoppgjør.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: På Melhus er det utført et omfattende grunnerverv i forbindelse med omlegging av E6. Det har vært nødvendig å innløse et stort antall boliger. Det er forhandlet fram avtaler med samtlige boligeiere.

Statens vegvesen har som policy at prinsippene i ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 skal legges til grunn enten erstatningen fastsettes gjennom avtale eller ved ekspropriasjon. Jeg vil derfor kort gjøre rede for reglene som gjelder boliger som bebos av eieren selv. I slike tilfeller er det en såkalt gjenervervsverdi som skal erstattes dersom denne er høyere enn salgsverdien.

Erstatning basert på gjenervervsverdi skal sette boligeieren i stand til å skaffe seg en tilsvarende bolig som den han må flytte i fra. På steder der det er et tilstrekkelig tilbud av boliger i markedet kan dette være en gjenkjøpsverdi, det vil si en erstatning som setter boligeieren i stand til å kjøpe en tilsvarende brukt bolig. På steder der det er liten omsetning av boliger kan det være nødvendig å basere erstatningen på hva det vil koste å bygge en ny bolig som har en tilsvarende funksjon. Det skal gjøres fradrag dersom den nye boligen innebærer fordeler i forhold til den gamle. Eksempel på slike fordeler kan være standardøkning og at utgifter til vedlikehold blir mindre for den nye boligen enn det var for den gamle. Både når det gjelder gjenkjøp og ved nybygg skal andre nødvendige utgifter i forbindelse med flytting erstattes. Dersom tilsvarende bolig kan skaffes i nærheten, har ikke boligeieren krav på nybyggverdi.

Om erstatningen skal basere seg på gjenkjøp eller nybygg må vurderes konkret i det enkelte tilfelle ut fra den enkelte boligeiers behov og ut fra hvordan markedet er både når det gjelder tilbud av boliger og tomter.

Selv om det inngås frivillige avtaler om innløsning er det viktig å være klar over at alternativet vil være ekspropriasjon. Når planene for et vegprosjekt er godkjent og det er fattet nødvendige beslutninger om gjennomføring, har berørte grunneiere i realiteten ikke noe valg. De må avstå sin eiendom enten frivillig gjennom en avtale eller ved ekspropriasjon. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det oppleves svært tungt å miste et hjem på denne måten.

Som en følge av kritikken av grunnervervet i forbindelse med bygging av ny hovedflyplass på Gardermoen utarbeidet Statens vegvesen etiske retningslinjer for grunnerverv. Vegvesenet forsøker kontinuerlig å ha fokus på god behandling av de som blir berørt av grunnerverv. Som en stor aktør når det gjelder ekspropriasjon eller erverv der alternativet er ekspropriasjon, er Vegvesenet imidlertid forpliktet til å forholde seg til de erstatningsprinsippene som er nedfelt i ekspropriasjonserstatningsloven. At enkelte opplever at regelverket ikke gir tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for den belastningen det er å miste et hjem, er dessverre et faktum.

Jeg har fått klage på grunnervervet i Melhus fra én boligeier. Denne klagen er nå til behandling i Vegdirektoratet som undersøker om det er begått feil i saksbehandlingen. Det er viktig for meg at det ikke oppstår forskjellsbehandling gjennom avgjørelsen av denne saken. Utover dette finner jeg det ikke riktig å kommentere denne saken nå.