Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:236 (2002-2003)
Innlevert: 16.01.2003
Sendt: 20.01.2003
Besvart: 27.01.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Vil det nye regelverket for attføringsstønadene med å dekke utdanningskostnader begrenset til 50 000 kr pr. år også gjelde for offentlige skoler?

Begrunnelse

Med endringene i regelverket for attføringsstønadene i statsbudsjettet for 2003 ble det vedtatt en øvre grense på 50 000 kr pr. år for en skoleplass, og en totalramme på 100 000 kr for hele utdanningsforløpet. En skoleplass i den videregående skolen koster i dag over 50 000 kr pr. år. Dersom de nye reglene for beregning ikke blir gjeldene for en offentlig skoleplass, vil man få en konkurranseskjevhet mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjonene, i og med at de i mange tilfeller konkurrerer med hverandre om de samme elevene.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Det stilles spørsmål om det nye regelverket for attføringsstønadene med å dekke utdanningskostnader begrenset til 50 000 kr pr. år også vil gjelde for offentlige skoler. Det vises til at en skoleplass i videregående skole koster mer enn 50 000 kr pr. år, og at kostnadstaket vil føre til en konkurranseskjevhet mellom private og offentlige utdanningsinstitusjoner dersom det ikke også gjøres gjeldende for offentlige skoleplasser.
Med virkning fra og med 1. januar 2003 ble § 2-3 i forskrift 11. september 2001 nr. 1079 om ytelser under yrkesrettet attføring, endret. Etter den nye bestemmelsen kan yrkeshemmede som hovedregel ikke gis stønad til dekning av skolepenger, eksamensgebyr og semesteravgift ut over 50 000 kr pr. år, og maksimum 100 000 kr pr. attføringsløp.
Dersom et nødvendig og hensiktsmessig attføringstiltak ikke kan gjennomføres innenfor rammene av kostnadstaket, åpner regelverket for å gjøre unntak. Unntak kan f.eks. være aktuelt hvor utdanningsinstitusjonen tilbyr spesielt tilpasset undervisning og oppfølging til funksjonshemmede, som gjør at skolepengene er høye. Videre vil unntak kunne gis i tilfeller hvor attføringen, f.eks. pga. den enkeltes helsetilstand, bare kan gjennomføres på så lang tid at kostnadstaket overskrides.
Kostnadstaket gjelder uavhengig av om den yrkeshemmede tar utdanning i en offentlig eller privat utdanningsinstitusjon, og uavhengig av hvordan den enkelte utdanningsinstitusjon finansieres. Det presiseres at stønaden er individuell og gis til dekning av den yrkeshemmedes faktiske utgifter til skolepenger, semesteravgift og/eller eksamensgebyr. Slike utgifter vil den yrkeshemmede i liten grad ha i den offentlige skolen eller utdanningsinstitusjoner med offentlig støtte, og som derved ikke finansierer driften med skolepenger. Innføring av kostnadstak på stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr vil derfor ha større betydning i forhold til attføringsløp i private utdanningsinstitusjoner.
Bakgrunnen for innføringen av kostnadstaket er at det i perioden 1998-2001 har vært en betydelig vekst i utbetalingene av stønad til dekning av kurs/skoleavgifter i forbindelse med skolegang/utdanning som attføringstiltak, og en forskyvning i retning av stadig dyrere løp. Kostnadsveksten er konsentrert rundt et fåtall store, private kurs-/utdanningsvirksomheter.
En forventet effekt av å innføre kostnadsbegrensninger er at private utdanningstilbydere tilpasser priser etter nye rammer, og at de gjør sine tilbud mer fleksible og attraktive med hensyn til både innhold og pris. Det legges til grunn at dette vil føre til en mer effektiv utnyttelse av stønaden.