Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:237 (2002-2003)
Innlevert: 16.01.2003
Sendt: 20.01.2003
Besvart: 29.01.2003 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hva kan gjøres for å sikre en raskere digitalisering og tilgjengeliggjøring av vår felles kulturarv?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i sin plan for e-Norge at det "offentlige har et ansvar for å digitalisere og tilgjengeliggjøre vår felles kulturarv". Beklageligvis nevnes dette kun i forbifarten i Tilstandsrapporten for e-Norge for januar 2003.
Det er usikkert i hvilken grad Regjeringen vet noe om hvor langt digitaliseringen og tilgjengeliggjøringen har kommet. Det er usikkert hvor god fremdrift dette arbeidet har.
Av de tiltak som Regjeringen nevner i sin e-Norge-plan er det lite som tyder på at digitaliserings- og tilgjengeliggjøringsarbeidet vil bli prioritert.
Vår kulturarv er en viktig bærebjelke i samfunnet og en av flere nøkler til en felles forståelse og felles referanserammer. Samtidig er vår kulturarv en rik og god kilde til forskning. En større tilgjengelighet vil bidra til en rikere samfunnsdebatt og en god fremdrift i forskningen. Derfor er det spesielt viktig at tilgjengeligheten er god. En god tilgjengelighet kan i mange tilfeller sikres i et samarbeid mellom offentlige og private aktører.
I sin tilstandsrapport skriver Regjeringen at "private virksomheters tilgang til offentlige data til videreforedling er trolig ikke god nok".

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Utvikling av mangfoldig, attraktivt, elektronisk kvalitetsinnhold er ett av fem hovedområder i Regjeringens IKT-politiske strategi, med særlig sikte på å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk. Digitalisering og tilgjengeliggjøring av vår felles kulturarv er således et vesentlig virkemiddel.

Arbeidet med digitalisering og tilgjengeliggjøring foregår i offentlig regi gjennom en rekke institusjoner. Regjeringen har god kontakt med disse institusjoner hva angår status for arbeidet med digitalisering og tilgjengeliggjøring av kulturarven. I det følgende gis en kort omtale av de viktigste nasjonale tiltak og prosjekter, med noen utvalgte eksempler. Tilfanget av tilgjengelig, digitalisert kulturarvsinformasjon er allerede stort, og vokser.

Et sentralt nettsted for tilgang til digital kulturinformasjon er Kulturnett Norge, som er den offisielle inngangsdøren til norsk kultur på nettet og Kultur- og kirkedepartementets internettsatsing. Kulturnettet, med underliggende sektornett for kultur, bibliotek, kunst og museum, er et første skritt mot større integrasjon av ressursene i fagmiljøene. Sidene gir tilgang til en rekke nettutstillinger. Tanken er at publikum skal finne det de er ute etter, uavhengig av hvor letingen starter. Denne integrasjon av ressurser gjør at aktørene i kulturnettet kan arbeide mer rasjonelt.

Det nye organet ABM-utvikling er et strategisk utviklingsorgan som arbeider med felles utviklings- og samarbeidstiltak samt sektorspesifikke utfordringer for de tre sektorene arkiv, bibliotek og museum. ABM-utvikling har bl.a. som uttrykt mål å bidra til å sikre tilgang til og bevaring av digitale kilder. Også i arkivverket er det omfattende digitaliserings- og tilgjengeliggjøringsarbeid i gang. Det er en målsetting for alle disse etater å styrke samarbeid også om felles IKT-oppgaver.

Katalogiseringsprosjektet i det nye Nasjonalmuseet for kunst skal bygge opp en elektronisk katalog over samlingene ved de institusjonene som skal integreres. Dette vil i neste omgang legge til rette for elektronisk tilgjengeliggjøring av samlingene og den tilhørende dokumentasjonen via Internett.

Biblioteksektoren har kommet langt i utviklingen av digitale tjenester og produkter, bl.a. i regi av Nasjonalbiblioteket og til dels i samarbeid med andre innholdsaktører. Som det fremgår av tilstandsrapporten for e-Norge januar 2003, er Nasjonalbibliotekets database over norske aviser og tidsskrifter tilgjengelig på Internett, og viser en betydelig vekst. I tillegg gir Nasjonalbiblioteket på sine internettsider tilgang til en rekke databaser, hvor publikum gratis kan søke i lyd-, bilde- og tekstarkiver. Som eksempel kan nevnes at Norsk Folkemuseums negativarkiv etter fotografen Anders Beer Wilse er sted- og temasøkbart tilgjengelig med tilleggsdata fra Nasjonalbiblioteket. I forbindelse med ombyggingen og rehabiliteringen av Nasjonalbibliotekets bygning i Oslo arbeides det med digitalisering av de gamle katalogene, hvilket vil øke tilgjengeligheten av materialet i avgjørende grad. Nasjonalbiblioteket og Norsk filminstitutt forvalter et rikt filmmateriale i analoge formater, og er i kontinuerlig arbeid med ivaretakelse og digitalisering av materialet. Tilgjengeliggjøring av dette materialet støter på opphavsrettslige spørsmål, som Kultur- og kirkedepartementet arbeider med løsning av.

Norsk rikskringkastings programarkiv er i all hovedsak lagret analogt. Norsk rikskringkasting arbeider med å digitalisere og tilgjengeliggjøre disse arkivene. I den anledning har det vært lagt inn ekstraordinære økninger i kringkastingsavgiften for 1999, 2000 og 2001 øremerket utgifter i forbindelse med digitalisering.

Dette viser at det gjøres en bred og omfattende innsats på digitalisering og tilgjengeliggjøring av vår felles kulturarv, samt at innsatsen har tiltatt over de senere år.