Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:242 (2002-2003)
Innlevert: 17.01.2003
Sendt: 20.01.2003
Besvart: 24.01.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det har lenge vært kjent at det begynner å vokse fram holdninger og syn på mennesket og naturen som ikke er baserte på erfaringer og kunnskap, men på følelser. I den senere tid har det vært fokus på miljøvernbevegelsenes syn på fiskenes påståtte følelsesliv og personlige individualitet.
Hva vil statsråden gjøre for å møte de surrealistiske holdningene som mange utenlandske miljøvernorganisasjoner nå forfekter i mange av våre eksportland?

Begrunnelse

I den senere tid har det vært fokus på miljøvernbevegelsenes syn på fiskenes påståtte følelsesliv og personlige individualitet. Undertegnede har i mange sammenhenger forsøkt å hindre tendensen til surrealistiske holdninger til fiske, fangst og forholdet mellom mennesker og dyr.
Det er i hovedsak utenlandske miljøbevegelser som nå begynner å spre ikke-fakta baserte holdninger og informasjon om naturen og samfunnets bruk av naturressursene. Holdningene og informasjonen som spres er i beste fall følelsesbaserte, i verste fall uttrykk for vilje til å hindre en bærekraftig og fornuftig bruk av naturen. Det skal heller ikke underslås at mange av de tidligere miljøvernorganisasjonene som kjempet mot forurensning og ødeleggelse av våre naturressurser, nå er blitt en levevei og en industri for mange mennesker som savner mål og mening med livet sitt. Denne protestindustrien er farlig nettopp fordi en ikke fremmer miljøvern, men selger almisser til befolkningsgrupper som er lett mottakelig for desinformasjon. Disse holdningene kan dessverre smitte over til samfunnet som helhet. Dette gjelder særlig i land der befolkningen i liten grad er knyttet til den materielle produksjonssektoren, herunder fiske, landbruk og fangst. Dette kan dessverre føre til at man risikerer å få en ikke-faktaorientert fokus på disse landenes import av bl.a. fiske.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Det er i dag økt oppmerksomhet i samfunnet omkring natur- og miljøvern. I forhold til fiskeri- og havbruksnæringene kommer det ikke minst til uttrykk ved problemstillinger som gjelder havmiljø, bærekraftig forvaltning av fiskeressursene, utviklingen av norsk havbruksnæring og den grunnleggende forutsetningen at norsk sjømat skal være trygg. Dette er alle sentrale problemstillinger for næring og forvaltning.
Når det gjelder hensyn som knytter dyrehold og dyrevelferd til fiskeri- og havbruksnæringene, har dette til nå mest vært rettet mot vilkårene for produksjon av oppdrettsfisk og fangst av sel og hval. Jeg vil i den sammenheng vise til at Regjeringen nylig la fram St.meld. nr. 12 (2002-2003) Dyrehold og dyrevelferd, som også omhandler oppdrettsfisk, og til en viss grad fisk generelt. I regi av Europarådet er det for øvrig under arbeid en anbefaling om hold av oppdrettsfisk.
Helt fra den spede begynnelse av det intensive oppdrettet av fisk for om lag 30 år siden, har en god fiskehelsetilstand gjennom hele produksjonskjeden vært grunnlag for økonomisk suksess for virksomhetene. Hensynet til fiskehelse og fiskevelferd har vært to sider av samme sak vurdert i forhold til krav til miljø- og produksjonsforhold, utviklingen av et balansert fiskefôr og ønske om høy kvalitet på produktene. Det foregår et kontinuerlig arbeid med sikte på å bedre velferden til fisk i oppdrett. Med hensyn til spørsmål omkring fisk som et levende dyr, dens sanseapparat, evne til å føle frykt, frustrasjon, smerte og andre faktorer som er viktige i dyrevernsammenheng, er kunnskapen mangelfull. Det er viktig med videre forskning for å klarlegge forskbare problemstillinger som har relevans for å oppnå objektiv kunnskap på dette feltet. I regi av Fiskeriforskning i Tromsø, sammen med Havforskningsinstituttet og Landbrukshøgskolen, ble det i 2000 igangsatt et 5-årig forskningsprosjekt om "Velferd hos oppdrettsfisk".
Med hensyn til hva som skal være aksepterte grenser for dyrevelferd for fisk, er det viktig å legge visse prinsipper til grunn. I den sammenheng er det grunn til å være særlig oppmerksom på at alle dyr er del av næringskjeden; dyr blir spist av andre dyr. Jakt og fangst er en selvfølgelig del av naturen. Vi bør være bevisst på å skille mellom det som hører fisken til og en menneskesentrert tenkning om fisk, for å unngå ukritisk å overføre hvordan mennesket føler direkte over på fisk.
Jeg er oppmerksom på at forbrukerne i stadig større grad vil være opptatt av kvaliteten ved fiskeproduktene. I et kvalitetsperspektiv vil faglig og etisk forsvarlig dyrevelferd både i forhold til oppdrettet fisk og villfisk, i forskjellig grad kunne bli tillagt vekt. I urbane og industrialiserte samfunn vil befolkningsgrupper leve fjernt fra primærproduksjonen av mat, og det vil kunne føre til holdningsendringer med hensyn til hva som oppfattes som akseptabelt. Det vil kunne være en utfordring å få forbrukere til å forstå og akseptere hvordan maten produseres, for at de skal kunne oppleve trygghet og matglede i forhold til norsk sjømat.
Som sagt registrerer jeg en økende fokus på fiskevelferd. Dette tar jeg på alvor, og det må opprettholdes en forskningsaktivitet på området. Slik kan vi stå rustet til å forfekte objektive kunnskapsbaserte standpunkter, der vi ser forvaltningen av økosystemet i havet i sammenheng.