Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:248 (2002-2003)
Innlevert: 21.01.2003
Sendt: 22.01.2003
Besvart: 28.01.2003 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Uganda er som et av Norges hovedsamarbeidsland, en stor mottaker av norsk bistand. Det framkommer nå i mediene at Uganda bruker store beløp på våpenkjøp. Ifølge Ha'aretz skal regimet ønske å gjøre betydelige investeringer i offensivt forsvarsmateriell. Ugandas regjeringshær er nylig blitt anklaget av FN for omfattende plyndring i Kongo.
Hvordan vurderer statsråden den norske bistanden til Uganda i lys av denne utviklingen, og hvilken dialog har Norge med Uganda om disse spørsmålene?

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Uganda er et av de samarbeidsland i norsk utviklingspolitikk som i de siste årene har gjort størst fremskritt, både når det gjelder politikken for å bekjempe fattigdom, i satsing på utdanning og i kampen mot hiv/aids. Likevel er det klart at diskusjonen rundt størrelsen på forsvarsbudsjettet utgjør en utfordring for Norge og andre giverlands samarbeid med Uganda. Giversamfunnet i Uganda har bl.a. satt klare og sterke krav i forhold til økning i forsvarsutgiftene. Den aktuelle situasjonen påkaller derfor spesiell årvåkenhet.

For å få et helhetlig bilde av situasjonen er det viktig å inkludere konflikten i Nord-Uganda og det regionale aspektet:

- Helt fra tidlig 1990-tallet har det internasjonale samfunn søkt å bidra til å løse den stadig pågående konflikten i Nord-Uganda, der bevegelsen Lords Resistance Armys (LRA) herjinger forhindrer sosial og økonomisk utvikling i hele landsdelen. En avvæpning av og løsning av konflikten med LRA er nødvendig for å skape stabilitet i nord.

- Konflikten i Ugandas naboland DR Kongo er en regional konflikt, og alle naboland har vært involvert. Ugandas militære nærvær i DR Kongo er nå i all hovedsak opphørt med unntak av ugandiske styrkers fortsatte nærvær i Bunia-området, der FNs sikkerhetsråd anmodet Uganda om fortsatt å være tilstede for å sikre fred og stabilitet i dette området.

Begge disse konfliktområder utgjør naturlig nok en belastning på Ugandas forsvarsbudsjett.

I en FN ekspertpanelrapport om ulovlig utnytting av DR Kongos naturressurser, anklages enkeltpersoner med tilknytning til ugandiske styrker for å være involvert. Dette har blitt tilbakevist fra ugandisk side, og Uganda har nedsatt en undersøkelseskommisjon for å granske rapportens opplysninger, den såkalte Porter-kommisjonen. Under behandlingen av panelrapporten i Sikkerhetsrådet gav bl.a. Norge klart uttrykk for ønske om fortsatt overvåking av den ulovlige ressursutnyttelsen, og at det ligger et klart ansvar for en eventuell rettshåndheving hos myndighetene i de ansvarliges hjemland. Vi vil fra norsk side selvfølgelig fortsette å følge denne prosessen nøye i tiden fremover. Porter-kommisjonens arbeid er ikke endelig avsluttet, og vi avventer nå den (foreløpig) siste rapporten fra Porter-kommisjonen etter at de har gransket anklagene i ekspertpanelrapporten.

For Ugandas sentrale giverland, herunder Norge, er forsvarsbudsjettet et av temaene som i de siste årene jevnlig har vært tatt opp direkte bilateralt med ugandiske myndigheter og i de felles giverlandsmøtene i regi av de internasjonale finansinstitusjonene. En bebudet økning i forsvarsbudsjettet i inneværende år vil stå sentralt i diskusjonen på det neste giverlandsmøtet planlagt for mars d.å. Fra norsk side vil vi ta opp dette spørsmålet med Uganda direkte - og på giverlandsmøtet. Gitt utfordringene Uganda står overfor på andre områder, vil Norge og andre givere i dialogen legge vekt på at forsvarsbudsjettet fremdeles må holdes på et lavt nivå.

Et konkret uttrykk for Norges bekymring for forsvarsutgiftene er at vi i 2002, da det ble vurdert å starte opp med budsjettstøtte til Uganda, i stedet valgte å øremerke beløpet tiltenkt budsjettstøtte til det såkalte Poverty Action Fund. På denne måten er vi sikret at de norske bistandsmidlene går til direkte fattigdomsrelaterte sektorer som f.eks. helse og utdanning.

I forhold til den norske bistanden mener jeg fremdeles at rammevilkårene og forutsetningene for en dialog med myndighetene, som kan bidra til å føre Uganda inn på et bedre spor når det gjelder nasjonale prioriteringer og utfordringer, er tilstede. Dialogen er noen ganger vanskelig, men utviklingen går i riktig retning. Vi vil imidlertid følge utviklingen svært nøye i tiden fremover, spesielt i forhold til militære utgifter.