Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:263 (2002-2003)
Innlevert: 28.01.2003
Sendt: 28.01.2003
Besvart: 04.02.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I Dagsavisen 27. januar 2003 sier statsminister Kjell Magne Bondevik at "Regjeringen vil utnytte eksisterende vannkraftverk bedre gjennom opprusting og utvidelser og bygge flere småkraftverk for å styrke energiforsyningen".
Hvilke analyser av det samfunnsøkonomiske potensialet for opprustingstiltak med små miljøkonsekvenser foreligger, og hvilke planer og grep vil Regjeringen foreslå for at dette skal utløses så raskt som mulig?

Begrunnelse

Anslagene for økt strømproduksjon ved opprusting av eksisterende vannkraftverk varierer fra under 1 TWh til 4,5 TWh. Det er viktig å skille mellom hvor mye som kan utløses ved hjelp av opprustingstiltak med små miljøkonsekvenser og hvor mye som krever oppgradering med større eller mindre naturinngrep. Tiltak med små miljøkonsekvenser skjer mellom vanninntaket som fører vann inn i kraftverket og utløpet der vannet renner ut i vassdraget. Slike opprustingstiltak kan være modernisering og automatisering av selve kraftverket, bedre turbiner og utviding og utbedring av røra som fører vannet inn til turbinen som produserer kraft.
Opprustingstiltak med små miljøkonsekvenser kan gjennomføres selv om kraftverket ligger i verna vassdrag. OED forutsatte i St.prp. nr. 118 (1991-92) om Verneplan IV for vassdrag "at det ikke skal være omfattende tiltak. I tillegg til de rene opprustinger kan det være tale om begrenset heving av overvann/senking av undervann, eventuelt sammen med en økning av maskininstallasjon/slukeevne. Det vil i alle tilfeller være en forutsetning at en slik opprusting ikke berører verdier som ligger til grunn for vernevedtaket, og at fordelene av tiltaket vil være større enn ulempene for de allmenne interesser".

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Jeg er opptatt av å utnytte enda bedre det potensialet som ligger i opprusting og modernisering av de kraftverkene som er i drift. Det er samtidig viktig at slike tiltak kan forenes med hensynet til urørt natur og naturopplevelser.

Til nå har det vist seg at ombygging av turbiner og generatorer og tiltak for å redusere falltapene har vært for kostnadskrevende for mange kraftverkseiere i forhold til verdien av økt energiproduksjon. For å få slike opprustingsprosjekter lønnsomme, har det vært nødvendig å kombinere tiltakene med utvidelser. En slik utvidelse kan omfatte økt installasjon, økt fallhøyde og tilførsel av vann fra nabofelt som i dag er helt eller delvis uutnyttet.

I perioden 1991-95 ble det bevilget 160 mill. kr til en ordning med investeringsstøtte til et stort antall opprustings- og utvidelsesprosjekter. Bakgrunnen for støtteordningen var et ønske om en raskere utnyttelse av kraftpotensialet i eksisterende anlegg. Etter hvert ble ordningen utvidet til også å omfatte gjenoppbygging av minikraftverk, dvs. kraftverk under 1 MW. De utbetalte midlene utløste investeringer på i alt 1 357 mill. kr. Energigevinsten ved disse prosjektene er av selskapene oppgitt å være 495 GWh/år. Da flere av kraftverkene var i en slik forfatning at gjenværende levetid trolig var svært begrenset, var den reelle gevinsten sannsynligvis langt større.

Anslått potensial i NVEs database for alle 244 prosjekter under definisjonen opprusting/utvidelse er på nær 4000 MW i ny installasjon, og ca. 11,2 TWh/år i ny produksjon. For de rene opprustingsprosjekter er tallene henholdsvis 136 MW og 403 GWh/år.

Få av prosjektene gjelder kun opprusting. Det har dels sammenheng med kostnader, dels med at man da dette ble utarbeidet la vekt på en samfunnsøkonomisk optimal ressursutnyttelse, jf. St.meld. nr. 60 (1991-92) Om Samlet plan for vassdrag. For mange av disse prosjektene vil det være mulig å vurdere opprustingsdelen separat.

Tallene som er referert over er 10 år gamle, og derfor beheftet med en stor grad av usikkerhet. Det er derfor et behov for en oppdatering. NVE planlegger et prosjekt for å få frem en oversikt over opprustings- og utvidelsespotensialet under ulike rammebetingelser.

Jeg vil følge opp dette, og vurdere hvilke tiltak som kan gjennomføres både på kort og lang sikt for å utløse det potensialet som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og som har små miljøkonsekvenser.