Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:272 (2002-2003)
Innlevert: 29.01.2003
Sendt: 30.01.2003
Besvart: 05.02.2003 av utenriksminister Jan Petersen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Et eventuelt militært angrep på Irak i dagens situasjon vil kunne stride mot FN-paktens forbud mot maktbruk. Ifølge folkeretten er angrepskrig forbudt. Sikkerhetsrådet kan gi mandat for bruk av makt på bakgrunn av de unntak som finnes i FN-pakten for bl.a. selvforsvar, men det synes pr. i dag ikke å foreligge en slik situasjon.
Hvordan stiller Regjeringen seg til de folkerettslige problemstillingene et eventuelt angrep mot Irak reiser?

Begrunnelse

Et av hovedprinsippene i FN-pakten er at angrepskrig ikke er tillatt. Militært selvforsvar dersom man blir angrepet, er et unntak fra dette. Det er ikke pr. i dag lagt fram dokumentasjon som viser at Irak har gått til angrep på andre land etter invasjonen i Kuwait, eller konkret har truet med angrep. Den amerikanske sikkerhetsdoktrinen om "forebyggende angrep" synes å stride fundamentalt med grunntanken i FN-pakten.
Debatten om et eventuelt angrep mot Irak dreier seg i dag mye om hvorvidt FNs sikkerhetsråd vil gi mandat for et militært angrep. Men en bør også stille spørsmål ved om det ville samsvare med FN-pakten om en gav mandat for det som ville være å oppfatte som et forebyggende angrep, dvs. at en går til angrep uten at det foreligger en klar selvforsvarssituasjon, eller en situasjon hvor det er maktpåliggende å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.
Nedrusting og avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen er et viktig internasjonalt siktemål som omfatter en rekke land. Dersom Irak besitter masseødeleggelsesvåpen, vil det innebære et brudd med Sikkerhetsrådet pålegg til Irak om å avskaffe slike våpen (FN-resolusjonene 687 (1991) og 1441 (2002). Det må gjennom målrettede tiltak, slik som våpenembargo og våpeninspeksjoner fremdeles legges press på Irak for å etterkomme disse kravene og ruste ned. Men Iraks eventuelle besittelse av masseødeleggelsesvåpen vil ikke nødvendigvis være noen akutt trussel mot internasjonal fred og sikkerhet som kan legitimere et militært angrep.
Som en småstat har Norge interesse av å verne om FN-paktens forbud mot maktbruk. Vi burde gå imot forsøk på å uthule dette prinsippet til de grader som den amerikanske strategien for forebyggende angrep kan bidra til. Det bør også forventes av Norge som en rettsstat at en bidrar til å verne om internasjonale rettsprinsipper, og advarer mot brudd på folkeretten.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Innledningsvis finner jeg grunn til å understreke at Norges engasjement i Irak-spørsmålet er fast forankret i folkeretten. Dette er i pakt med vårt lands grunnleggende og konsekvente engasjement for en internasjonal orden, basert på rettsregler.

FN-pakten fastsetter forbud mot trusler om eller bruk av væpnet makt i strid med pakten. I henhold til FN-pakten er det to unntak fra dette forbudet. Det ene gjelder paktens artikkel 51 om individuelt eller kollektivt selvforsvar, og det andre gjelder det kollektive sikkerhetssystem i henhold til paktens kapittel VII. Regjeringen legger til grunn at all maktbruk må forankres folkerettslig, enten i samtykke fra partene, i retten til selvforsvar etter FN-paktens artikkel 51, eller ved et mandat fra Sikkerhetsrådet i henhold til paktens kapittel VII.

Regjeringen har konsekvent holdt fast ved at det for Norge er maktpåliggende å bidra til å få avskaffet Iraks eventuelle masseødeleggelsesvåpen uten bruk av militærmakt. Det har vært understreket at det er Sikkerhetsrådets resolusjon 1441 som gir en slik siste mulighet.

Regjeringen har videre lagt til grunn at saken må til fornyet behandling i FNs sikkerhetsråd basert på våpeninspektørenes rapporter. Verdenssamfunnets måte å handle på må ha forankring i vedtak i Sikkerhetsrådet. Det vil være det grunnlag Regjeringen vil basere seg på. Men uansett må Norge ta et selvstendig standpunkt, innenfor de rammer som et eventuelt bindende vedtak i Sikkerhetsrådet setter for alle FNs medlemsland.