Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:283 (2002-2003)
Innlevert: 03.02.2003
Sendt: 04.02.2003
Besvart: 10.02.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det er mange rederier som nå har flagget ut sine skip. Det er nå akutt fare for at enda flere rederier skal flagge ut skipene sine. For ett år siden uttalte næringsministeren at saken om rammevilkår for norske sjøfolk ikke trengte ytterligere utredninger.
Hva er da grunnen til at Regjeringen vil vente enda ett år før de legger fram en skipsfartsmelding for Stortinget?

Begrunnelse

I juni 2000 fattet Stortinget vedtak som påla Regjeringen å legge frem sak om konkurransedyktige rammevilkår for sjøfolk i forbindelse med høstens budsjett. Da dette ikke ble fulgt opp slik Stortinget hadde forventet, var det begrunnet med at Regjeringen trengte mer tid og hadde satt ned utredningsgrupper for å få et gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag. Med det utredningsarbeidet som alt var gjort av Rederiforbundet, er det rimelig grunn til å anta at beslutningsgrunnlaget var ferdig utredet av Stoltenberg-regjeringen.
Det er nå ett år siden næringsministeren i dagens regjering bekreftet at det ikke var behov for ytterligere utredninger om rammevilkårene for norske sjøfolk, og saken er således overmoden for å bli lagt frem for Stortinget.
Nå er store deler av offshoreflåten under utflagging. Stadig flere rederier melder at de ikke kan ta inn nye lærlinger. Rederier som orienterer sin utflagging til Sverige, får tilbakemelding derfra at det under svensk flagg forventes at rederiene også tar inn svenske lærlinger. Dersom Regjeringen sitter stille og venter til utflaggingen er fullført, har vi i realiteten mistet våre fremtidige muligheter til å opprettholde norsk skipsfart med en kjernebemanning av norske sjøfolk, med de dramatiske konsekvenser dette vil få både for alle tilknyttede næringer og for den kompetanse vi som kystnasjon trenger i forvaltningen.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Skipsfartsspørsmål har vært oppe til behandling i Stortinget en rekke ganger de senere år, men da hovedsaklig tilknyttet støtteordninger for sjøfolk. Det er nå ca. syv år siden Stortinget fikk forelagt en egen stortingsmelding om skipsfart, og jeg mener vi har behov for en bred gjennomgang av næringens utfordringer og de veivalg vi står overfor.

Skipsfart og de maritime næringer utgjør en viktig del av norsk næringsliv, og har også en viktig rolle i verdenshandelen som et miljøvennlig transportalternativ. Den norskkontrollerte flåten er verdens tredje største, noe som gir norske myndigheter en særlig rolle i det internasjonale arbeidet med miljø og sikkerhet til sjøs.

Gjennom 2002 har arbeidet for bedre beskyttelse mot terror hatt særlig oppmerksomhet, og IMO vedtok i desember en rekke nye tiltak for skip, last og havner. ILO forventes å følge opp dette arbeidet i 2003. I EU har arbeidet med bedre sikkerhet til sjøs som følge av "Erika"-ulykken, fått ny oppmerksomhet etter "Prestige"-ulykken. Dette har resultert i en rekke nye forslag, særlig knyttet til tankfart. Dette arbeidet har stor relevans for Norge både gjennom betydning for den norske flåten, så vel som sikkerhet langs kysten.

Strukturen i fraktefartøyflåten er fragmentert og med gjennomgående lav inntjening, og innen offshorenæringen skaper et lavere aktivitetsnivå på norsk sokkel nye utfordringer. Begge disse sektorene er utsatt for en økende konkurranse, hovedsaklig innen EØS-området. Den planlagte utvidelsen av EØS-området vil også kunne påvirke konkurransesituasjonen for norsk skipsfart.

Som andre deler av norsk næringsliv møter skipsfarten en økende konkurranse også innenfor EØS-området, både om arbeidskraft, kompetanse og kapital. EU har videre åpnet for at medlemsland kan etablere særlige støtteordninger for skipsfarten gjennom egne skatte- og avgiftsordninger, så vel som ulike støtteordninger for sjøfolk. For norske rederier gjelder bl.a. en egen tonnasjeskatteordning. For norske sjøfolk gjelder en egen refusjonsordning, i tillegg til en nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart. Det er store utfordringer knyttet til rekruttering og utdanning av sjøfolk. I forhold til fremtidig behov for maritim kompetanse kan det være grunnlag for å gjennomgå både maritim utdanning, tilgang på lærlingplasser m.m.

Den internasjonale konkurransen er blitt hardere for mange deler av norsk næringsliv. Det har skjedd store endringer både nasjonalt og internasjonalt som har betydning for skipsfarten. Det er derfor etter Regjeringens oppfatning behov for en bred gjennomgang av skipsfartspolitikken i form av en stortingsmelding.