Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:284 (2002-2003)
Innlevert: 03.02.2003
Sendt: 04.02.2003
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Besvart: 13.02.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Januartallene fra Aetat viser at ledighetstallene stiger kraftig. Også innenfor bygg og anlegg øker ledigheten, spesielt i Oslo-området. Dette skyldes bl.a. at store byggeprosjekter er skjøvet ut i tid. Den lave aktiviteten har igjen medført at byggekostnadene har gått ned. Prognosene fremover viser at aktiviteten vil ta seg opp igjen i 2004 og 2005, noe som igjen kan gi høyere priser for utbygger.
Synes ikke statsråden at det kan være fornuftig å fremskynde offentlige byggeprosjekt nå når prisen er lav?

Begrunnelse

Planlagte store byggeprosjekter i Oslo/Akershus de nærmeste årene beløper seg til ca. 50 mrd. kr.
Foreløpige planer for byggestart og normal fremdrift tyder på at bare ca. 2 mrd. kr av dette vil bli investert i 2003. For 2004 er tilsvarende tall ca. 5 mrd. kr. Den lave aktiviteten, spesielt i inneværende år, medfører at ledighet og antall permitteringer innenfor bransjen øker. Ved å fremskynde enkelte offentlige byggeprosjekter kan en få nyttet ledig kapasitet og lave priser i markedet slik at byggekostnadene kan holdes nede. Ved å fremskynde byggeprosjekter kan en også oppnå at arbeidsledige blir overført til produktivt arbeide, med den konsekvens at også offentlige trygdeutbetalinger blir redusert. Rask realisering av en mer moderne bygningsmasse vil forhåpentligvis også bety at produktivitetsgevinster raskere kan taes ut i det offentlige.
Undertegnede har på bakgrunn av dette problemer med å forstå at ikke Regjeringen utnytter den ledige kapasiteten i bygge- og anleggsbransjen til raskere å få realisert f.eks. nytt sentralsykehus i Akershus og/eller nybygg på Radiumhospitalet. Rehabilitering av skoler og andre offentlige bygg er vel også prosjekter som bør kunne realiseres uten spesielt lang planlegging. En tettere kontakt med bransjen, spesielt når store byggeprosjekt skal planlegges, ville kanskje også gjort det lettere for staten å styre sine byggeprosjekter til tider med ledig kapasitet.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Bygge- og anleggsbransjen er blant de næringene som opplever de største aktivitetsendringer over konjunkturene. Fra høykonjunkturen satte inn i 1993 og frem til utgangen av 2002 økte sysselsettingen med 32 pst. i denne sektoren. Til sammenligning økte sysselsettingen i riket med om lag 12 pst. i samme periode, ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. Bransjen opplevde en tilsvarende nedbygging i lavkonjunkturen i perioden 1988-1993. I disse årene ble sysselsettingen redusert med 38 pst. i sektoren. Til sammenligning gikk sysselsettingen i riket tilbake med om lag 5 pst. i samme periode. Ser vi nærmere på utviklingen i bransjen det seneste året, er bildet blandet. Omsetningsstatistikk og ordrestatistikk viser en god utvikling gjennom det meste av 2002, mens Aetats ledighetsstatistikk viser en markert svekkelse.
Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse viser at sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen økte med 9 000 personer eller 6 pst. fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Omsetningsstatistikk og ordrestatistikk viser det samme bildet: Omsetningen i bygg og anlegg økte med 6,2 pst. i perioden januar-oktober 2001 til januar-oktober 2002. I Oslo og Akershus var omsetningsveksten i samme periode henholdsvis 8,7 pst. og 6,3 pst. Statistikk for ordretilgang i bygg- og anleggssektoren viser en trendmessig vekst fra 1992. Nyeste statistikk er fra 3. kvartal 2002. Ser vi på utviklingen fra 3. kvartal 2001 til 3. kvartal 2002, fremkommer en økning i indeksen fra 180 til 183. Omsetnings- og ordrestatistikk som dekker perioden frem til og med oktober 2002, dokumenterer således ikke store problemer i bransjen.
Andre kilder viser at aktiviteten i bygg og anlegg er lavere enn kapasiteten, og at situasjonen har blitt svekket etter sommeren 2001. Statistikk fra Aetat over helt ledige og permitterte viser en markert økning i arbeidsledigheten de seneste seks kvartal, og det meste av økningen har kommet de seneste to kvartal. Ved utgangen av januar 2003 er det registrert 9 300 ledige med erfaring fra bygg- og anleggsarbeid. Nivået er 34 pst. høyere enn på samme tid ett år tidligere. Aetats statistikk viser videre at ledighets- og permitteringsøkningen innen bygg og anlegg er bredt geografisk basert. Aetat peker på at ledighetsøkningen innen bygg og anlegg skyldes lavere etterspørsel.
I Akershus har omfanget av helt ledige og helt permitterte med bakgrunn fra bygg og anlegg økt fra 203 personer i januar 2002 til 396 personer i januar 2003. Målt som andel av arbeidsstyrken, er likevel ledigheten innen bygg og anlegg relativt lav i Akershus. I Oslo har omfanget av helt ledige og helt permitterte, med bakgrunn fra bygg og anlegg, økt fra 365 personer i januar 2002 til 501 i januar 2003. Målt som andel av arbeidsstyrken er nivået i Oslo om lag som i riket ellers.
Jeg har i sakens anledning også vært i kontakt med Statsbygg. Statsbygg opplyser at det i dag er god fremdrift på prosjekter som er gitt startbevilgning. Unntaket er ett prosjektet i Østfold (Høgskolen, Halden). Statsbygg sier videre at de den senere tid ikke kan lese noen klare utviklingstrekk i markedet hva angår priser. Til det mener de at grunnlaget for å trekke konklusjoner er for lite. Statsbygg utelukker imidlertid ikke at det kan være en tendens mot lavere aktivitet og priser som kan bli noe tydeligere utover våren. Statsbygg opplever at aktører i markedet forventer noe mindre trykk i byggebransjen, og at interessen for prosjekter i regi av Statsbygg indikerer at tilgangen på oppdrag er noe mindre. Statsbygg viser endelig til at analyse- og prognosemakere forventer noe lavere aktivitet i året som kommer, men dog ikke noe krakk.
Min vurdering er at aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen er noe redusert. Avviket mellom statistikk fra Statistisk sentralbyrå og Aetat kan indikere at mye av svekkelsen har funnet sted etter oktober 2002. Bygge- og anleggsbransjen er imidlertid svært mobil. Redusert etterspørsel vil derfor bidra til at også kapasiteten bygges ned. På grunn av stort innslag av utenlandsk arbeidskraft i sektoren, er det grunn til å tro at mye av kapasitetsreduksjonen vil skje ved at utenlandsk personell reiser tilbake til sine hjemland. Jeg vil også minne om at det fortsatt er betydelig etterspørsel etter arbeidskraft i mange bransjer og næringer, ikke minst i deler av tjenesteytende sektor. Etter min vurdering vil derfor fleksibiliteten i bransjen og i arbeidsmarkedet bidra til at arbeidsledigheten endres mindre enn sysselsettingen.
Som arbeidsminister er jeg bekymret for den svekkelsen vi nå ser på arbeidsmarkedet, og det er åpenbart at det er noe ledig kapasitet i deler av arbeidslivet. Det som bør være avgjørende for hvorvidt offentlige prosjekter blir realisert, er i hvilken grad prosjektene er lønnsomme for samfunnet. Med ledig kapasitet i deler av bygge- og anleggsbransjen, er det grunn til å tro at de samfunnsøkonomiske kostnadene kan være noe redusert, og at dette vil bli reflektert i reduserte priser på nybygg.
Jeg mener den løpende vurderingen av byggeaktiviteten i offentlig sektor må skje som en del av den samlede budsjettbehandlingen. Regjeringen vil ikke unnta denne sektoren fra et helhetlig finanspolitisk opplegg.