Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:293 (2002-2003)
Innlevert: 06.02.2003
Sendt: 07.02.2003
Besvart: 18.02.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Har ikke Norge et selvstendig ansvar for å vurdere asylsøkeres situasjon og behov også i saker hvor det finnes et formelt grunnlag for å sende dem videre til andre land, og bør ikke tungtveiende helsemessige problemer tillegges større vekt i en slik vurdering enn hva slags papirer søkerne hadde da de kom til Norge?

Begrunnelse

En tsjetsjensk familie som befinner seg på mottak på Vestlandsheimen, sto fram med sin historie i Bergensavisen 3. februar. Deres 12 år gamle sønn lider av epilepsi og cerebral parese. Gutten har også fått fjernet flere granatsplinter fra beinet, og sliter med sterke krigstraumer. Etter planen skal gutten opereres ved Haukeland universitetssykehus til våren. Familien har imidlertid fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. Begrunnelsen er at de kom seg ut av Russland ved hjelp av et gresk turistvisum, og at Dublin-konvensjonen derfor åpner for at de kan sendes til Hellas. Familien har imidlertid aldri vært i Hellas, og ber innstendig om at de må få bli i Norge slik at de nå kan få ro og stabilitet rundt sin tilværelse og slik at gutten kan få den nødvendige behandlingen for sine omfattende problemer. Ankesaken deres har vært til behandling hos Utlendingsnemnda i over ett år, og en representant for nemnda har overfor BA lovet en rask avklaring.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det følger av utlendingsloven § 38 at verken jeg eller departementet for øvrig kan instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller om enkeltsaker, med mindre saken dreier seg om rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Det er direktoratet og nemnda som er de utøvende myndigheter på utlendingsfeltet.
Konsekvensen av dette er at jeg ikke har myndighet til å instruere om praksis overfor asylsøkere, verken om at sakene skal tas til realitetsbehandling i Norge istedenfor å anvende Dublin-konvensjonen, eller om at det skal innvilges oppholdstillatelse.
I henhold til Dublin-konvensjonen har Norge, og de andre landene som er part i Dublin-konvensjonen, full anledning til å ta en sak til behandling selv om vi ikke er forpliktet til det etter konvensjonen. I de tilfeller Utlendingsdirektoratet finner at Dublin-prosedyrene skal iverksettes, og et annet land har akseptert ansvaret for vedkommende, har Norge ikke et selvstendig ansvar for å vurdere asylsøkeres situasjon eller innholdet av asylsøknaden.
Jeg vil for øvrig understreke at samtlige land som er part i Dublin-konvensjonen er part i FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og følgelig forpliktet til å ta ansvar for asylsøkere med beskyttelsesbehov. Respekten for menneskerettighetene og grunnleggende friheter er også forankret i EUs traktatverk og således forpliktende for alle medlemsland. Norge legger til grunn at alle disse landene overholder sine internasjonale forpliktelser.
Når en asylsøknad tas til realitetsbehandling i Norge, vil helsemessige forhold være et relevant moment i vurderingen av om det skal innvilges opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Hvor stor vekt de helsemessige forholdene skal tillegges, må vurderes konkret i den enkelte sak.