Skriftlig spørsmål fra Signe Øye (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:298 (2002-2003)
Innlevert: 07.02.2003
Sendt: 10.02.2003
Besvart: 14.02.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): Midlertidig lov om å øke skattegrunnlaget for eiendomsskatt med 10 pst. hvert år har nå vart i 20 år.
Mener finansministeren det er grunn til å se på denne midlertidige loven på nytt, etter at Stortinget i 2001 avviste å innføre ett nytt takseringssystem som ville avløst denne loven?

Begrunnelse

Etter at Kristiansand kommune nådde maksimumssatsen på 7 promille i eiendomsskatt har kommunen i medhold av lov om mellombels tillegg (lov av 17. desember 1982) til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene økt skattegrunnlaget med 40 pst. de siste fire årene.
Denne midlertidige loven, som nå har vart i 20 år, skulle fungere inntil nytt takseringssystem trådte i kraft. Nytt takseringssystem som ble fremmet at Stoltenberg-regjeringen, ble avvist av et flertall i Stortinget i 2001.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Lov om eigedomsskatt til kommunane 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova) § 8 første ledd fastsetter at "Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret". Ved lovens ikrafttredelse 1. januar 1976 ble det gjort unntak for bl.a. § 8. Dette hadde sammenheng med at man ville avvente med å sette § 8 i kraft inntil man hadde fått på plass et mer ensartet system for taksering av eiendom ved ligningsbehandlingen. For kraftanlegg er eigedomsskattelova § 8 satt i kraft fra og med 1. januar 2001.

Eigedomsskattelova § 33 annet ledd bestemmer at inntil § 8 er gitt generell ikrafttredelse, skal grunnlaget for eiendomsskatten fastsettes etter reglene i den tidligere byskatteloven av 1911. Dette innebærer at kommunene selv må forestå og bekoste taksering av de aktuelle eiendommene. Slik alminnelig taksering skal etter byskatteloven § 4 normalt foretas hvert tiende år. Av § 5 første ledd i byskatteloven følger det at eiendommene skal verdsettes til omsetningsverdien. I praksis er lavere verdsetting godtatt.

Ved lov 17. desember 1982 nr. 82 om mellombels tillegg til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane ble det åpnet adgang for kommunene til å øke takstene uten å måtte foreta ny alminnelig taksering. Bakgrunnen for loven var at man regnet det som sannsynlig å kunne iverksette eigedomsskattelova § 8 innen overskuelig fremtid, og at man i påvente av dette ville spare kommunene kostnadene ved å skulle foreta ny alminnelig taksering.

Tilleggsloven forutsetter at det er gått mer enn 10 år siden siste alminnelige taksering. Økningen i takstgrunnlaget kan skje gradvis over flere år, men må ikke overstige 10 pst. av det opprinnelige grunnlaget for hvert år etter utløpet av fristen for ny alminnelig taksering. Det antas at tilleggsloven må sammenholdes med bestemmelsen i byskatteloven § 5 første ledd, slik at økninger i taksten ved bruk av "kontortaksering" ikke medfører at takstene overstiger markedsverdien.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som både vedtas, fastsettes, innkreves og tilfaller kommunene. Som følge av den manglende generelle ikrafttredelsen av eigedomsskattelova § 8 er det få direkte koblinger til reglene i den alminnelige skatteloven. Dette innebærer bl.a. som nevnt at kommunene selv må forestå og bekoste taksering for eiendomsskatteformål. Under det gjeldende regelverket er tilleggsloven etter mitt syn fortsatt hensiktsmessig i den forstand at den kan spare kommunene for kostnader ved ny alminnelig taksering. Kostnadene ved slik taksering vil i mange tilfeller kunne bli betydelige.