Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:303 (2002-2003)
Innlevert: 11.02.2003
Sendt: 12.02.2003
Besvart: 17.02.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Svenske krav om svenske lærlinger på innflaggende skip bekrefter hvor viktige sjøfolk er som nøkkelpersoner i moderne maritim næringsutvikling. Ved utflagging vil alle ringvirkningene av en offshoreflåte i verdenstoppen forsvinne til utlandet. Norge kontrollerer Europas største sokkelområde for olje- og gassvirksomhet til havs, og vi har Europas lengste og farligste kystlinje.
Hvorfor mener Regjeringen det er uvesentlig å opprettholde tilstrekkelig kompetanse til å ivareta de maritime tjenestene?

Begrunnelse

Det er skip som opererer i våre nærområder som har gjennomgående norsk bemanning og som driver opplæring av nye norske sjøfolk ved å ta lærlinger ombord. Skip i fjerne farvann går i økende grad over til gjennomgående utenlandsk bemanning, ikke bare fordi lønnskostnadene er lavere og arbeidsperiodene ombord er lengre, men også for å slippe dyre hjemreiser, og for å sikre seg den beste rekruttering ved at karrierestigen er åpen helt til topps. En innføring av nettolønn for norske sjøfolk på norske skip vil ikke påvirke denne utviklingen. Disse skipene kjøper gjerne finansielle tjenester i Norge, men alle andre varer og tjenester kjøpes i utlandet, og er viktige for verft og underleverandører der.
EU innførte særskatteordninger for nasjonale sjøfolk fordi Europa var i ferd med å miste ikke bare tilstrekkelig maritim kompetanse til å bemanne skip som seiler i europeisk farvann, men også fordi det ble synlig at landbaserte ringvirkninger i form av arbeidsplasser og kompetanse forsvant ut av EU-området. I Europa ble Polen og de baltiske stater de viktigste konkurrenter. Når våre naboland krever at innflaggende skip skal ta ombord flaggstatens lærlinger, er det et ledd i å styrke ikke bare skipsfarten, men det landbaserte utviklings- og verdiskapingsområde som henter nøkkelkompetanse fra erfarne sjøfolk.
Landets inntakskontor som håndterer utplassering av lærlinger, har nå fått klare meldinger om at de skip som er under rammestyrt utflagging ikke lenger kan ta ombord nye lærlinger, og man frykter totalt sammenbrudd av maritim opplæring i løpet av får år. På orienteringsmøter langs kysten er det blitt kjent at departementet erkjenner konsekvensen i forhold til maritim opplæring, men at man ikke anser det å være bekymringsfullt, da det er behov for flere hender i omsorgsyrkene, skip kan drives ved hjelp av utenlandske sjøfolk og maritime varer og tjenester kan kjøpes i utlandet. Vi har ingen frykt for at norsk omsorgskompetanse forvitrer, selv om det i de siste årene er tatt inn flere tusen utenlandske helsearbeidere, men vi har en begrunnet frykt for varig kompetansetap dersom vi ikke opprettholder en kjernebemanning av norske sjøfolk på norske skip. Vi forventer nå et klart svar fra statsråden.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: En maritim politikk for verdiskaping er et prioritert politikkområde for Regjeringen. Skipsfart og de maritime næringer utgjør en viktig del av norsk næringsliv, og representerer en betydelig verdi i kraft av å være et miljøvennlig transportalternativ i verdenshandelen.
Regjeringen er bekymret for avtagende rekruttering, utdanning og sysselsetting av norske sjøfolk. På global basis er det en utfordring å sikre god kompetanse og sertifisering av mannskap til sjøs, og det er påpekt en underdekning av sjøoffiserer for å møte fremtidige behov. I forhold til norsk maritim kompetanse i årene fremover er det også grunnlag for å gjennomgå både maritim kompetanse og rekruttering. For norske sjøfolk gjelder, med noen unntak, i dag en egen refusjonsordning, i tillegg til en nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart. For norske rederier gjelder en egen tonnasjeskatteordning. Refusjonsordningen har utdanningsprofil, slik at det gis høyere støtte til kadetter, junioroffiserer og lærlinger med satser lik henholdsvis 50 pst., 100 pst. og 150 pst. Dette tilsvarer henholdsvis 18 pst., 24 pst. og 30 pst. av bruttolønn ved refusjonssats lik 12 pst. Ved refusjonssats lik 9,3 pst. tilsvarer dette henholdsvis 14 pst., 19 pst. og 23 pst. av bruttolønn. Siden ordningens utdanningsprofil ble utvidet, har antall opplæringsstillinger som mottar refusjon økt fra 193 i 1997 til 655 i 2001. Den gruppen som har flest opplæringsstillinger er spesialskipene.
Et overordnet spørsmål innen skipsfart og relaterte næringer er hvordan verdiskaping i denne konkurranseutsatte næringen vil utvikle seg over tid. Gitt et høyt norsk kostnadsnivå for faglært arbeidskraft er det viktig at kunnskapsinnholdet i produkter og tjenester økes, for å kunne øke produktiviteten pr. timeverk. Høy forsknings- og utviklingsinnsats i samvirke med god markedskunnskap, er kritiske faktorer for å oppnå et slikt resultat. I et slikt perspektiv blir tilrettelegging av næringsutvikling og innovasjon viktig for å sikre skipsfartsnæringens konkurranseevne over tid.
Regjeringen arbeider for tiden med en bred gjennomgang av ovennevnte problemstillinger. Resultatet av arbeidet vil bli presentert i stortingsmeldingen om skipsfart som forelegges Stortinget våren 2004.