Skriftlig spørsmål fra Hill-Marta Solberg (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:310 (2002-2003)
Innlevert: 13.02.2003
Sendt: 14.02.2003
Besvart: 21.02.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Hill-Marta Solberg (A)

Spørsmål

Hill-Marta Solberg (A): I statsbudsjettet for 2003 ble det bevilget om lag 2 mrd. kr mer til barnehagesektoren. I tillegg vedtok Stortinget i desember at Regjeringen i 2002 skulle utbetale 135 mill. kr i et ekstraordinært driftstilskudd til barnehagene. Gjennom mediene og brev er vi blitt orientert om at mange småbarnsforeldre, på tross av økte statlige tilskudd, opplever økt foreldrebetaling.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at kommunene ikke reduserer sine tilskudd til barnehagene når staten øker sine?

Begrunnelse

Det vises til følgende flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) side 64-65:

"Flertallet har merket seg brev fra Kommunenes Sentralforbund, datert 12. november 2002, der en omtaler den kommunale bufferen. Flertallet mener den nye finansieringsmodellen må innebære et fortsatt kommunalt finansieringsansvar gjennom den kommunale bufferen, uten at dette innebærer uttrekk fra rammetilskuddet av de om lag 3 mrd. kronene som kommunene bruker på barnehager i dag. Flertallet er av den oppfatning at de økte statlige midlene til barnehagene gis til kommunene under forutsetning av at midlene nyttes til finansiering av flere plasser (inkludert likebehandling av private barnehager) og redusert foreldrebetaling. Den økte statlige finansieringen innebærer at kommunenes nettobidrag til barnehagefinansieringen ikke reduseres. Flertallet mener slike forutsetninger må inngå i en ny finansieringsmodell for barnehagesektoren."

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Jeg deler den bekymring som kommer til uttrykk i spørsmålet, og har selv fått flere henvendelser om kommuner og private barnehager som har satt opp foreldrebetalingen til tross for at statstilskuddet har økt vesentlig.
Barne- og familiedepartementet følger nøye med på utviklingen i nivået på foreldrebetalingen. Statistisk sentralbyrås foreldrebetalingsundersøkelse gjennomføres to ganger årlig og gir nøkkeltall om nivået på betalingen for kommunale og private heldagsplasser på gitte inntektsnivåer. Vi har sett at de siste års store økninger i statstilskuddet til barnehager har gitt resultater i form av lavere foreldrebetaling. Betalingen ble redusert med 4,6 pst. i kommunale barnehager fra august 2001 til august 2002. Nivået i private barnehager har imidlertid ikke gått ned tilsvarende, men er forblitt uendret i denne perioden, noe som gir grunn til bekymring.
Det er for tidlig å ha noen formening om hvordan nivået på foreldrebetalingen har utviklet seg etter august 2002. SSB siste foreldrebetalingsundersøkelse ble gjennomført i januar i år og resultatene foreligger ikke ennå. Det er mitt håp at vi vil se at nedgangen fortsetter for kommunale barnehager, men ikke minst at også private barnehager har fått økonomisk rom til å redusere betalingen.
Vi ser at det er betydelig utfordringer med dagens delte offentlige finansiering av barnehagene. Både stat og kommuner forventes i dag å bidra i finansieringen. Statens tilskudd gis på like vilkår til alle barnehager, mens kommunene står fritt til utforme og tildele sin andel. Den kommunale finansieringen er skjevfordelt og hovedtyngden av de kommunale midlene går til kommunens egne barnehager. For private barnehager fører dette til at de må kunne drive på et lavere kostnadsnivå. Kostnadsundersøkelsen som konsulentfirmaet Fürst og Høverstad har utført på vegne av departementet viser tydelig at private barnehager har lavere bemanning og lavere kostnader til lønn og sosiale utgifter enn kommunale barnehager. Bare en tredel av privat eide barnehager har f.eks. pensjonsavtaler for sine ansatte. I tillegg vet vi at nivået på foreldrebetalingen er betydelig høyere i private barnehager, og til tross for økt statstilskudd har ikke nivået gått ned det siste året.
Det er vårt håp og intensjon at det kan bli et bredt samarbeid om tiltak som både kan bidra til full behovsdekning og lavere priser raskest mulig. I stortingsmeldingen om barnehagepolitikken som skal legges frem for Stortinget i april i år, vil disse forholdene bli grundig belyst og drøftet. Virkemidler for å oppnå økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager vil være helt sentralt.
Det er viktig at vi holder fokus på hvordan nivået på foreldrebetalingen utvikler seg også i tiden frem til Stortinget har ferdigbehandlet stortingsmeldingen og det er endelig avklart hvordan den framtidige finansieringen av barnehagesektoren vil bli. Kommunenes Sentralforbund har bidratt positivt til dette. Den 7. februar i år sendte de brev til landets kommuner der de gjorde rede for intensjonen med det ekstraordinære statstilskuddet til barnehager. De er både opptatt av at det ekstraordinære tilskuddet skal utbetales til barnehagene uten ugrunnet opphold, samtidig som de tydelig oppfordrer kommunene til å følge intensjonene for tilskuddet. I brevet heter det:

"Fra Stortingets side er det gitt klart uttrykk for at hensikten med det ekstraordinære tilskuddet først og fremst er å hindre at foreldrebetalingen øker. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Vi ber kommunene om å legge stor vekt på denne intensjonen og unngå å sette opp foreldrebetalingen. I motsatt tilfelle er vi bekymret over den signaleffekten dette vil gi og at dette vil kunne påvirke utformingen av den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren i negativ retning for kommunene."

Fra Barne- og familiedepartementets side har vi i vårt årlige brev med tilsagn om midler til informasjons- og utviklingsarbeid innenfor barnehageområdet, bedt fylkesmennene om bistand. Fylkesmennene skal bidra til at den nasjonale barnehagepolitikken følges opp i kommunene, og i brevet heter det:

"Fylkesmennene skal bidra aktivt til at de nasjonale mål for finansiering blir fulgt opp på lokalt nivå. Hovedmålene med det økte statstilskuddet fra 1. august er å bidra til vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen i alle barnehager og større økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager. I tillegg forutsetter staten at kommunene ikke reduserer sin egen ressursinnsats i sektoren som følge av det økte statstilskuddet. Departementet vil i løpet av høsten kartlegge hvordan kommunene har fulgt opp dette tiltaket."

Til slutt vil jeg understreke at jet vil følge utviklingen nøye når det gjelder foreldrebetalingen og kommunenes tilskudd til barnehagene, i nært samarbeid med KS og private barnehageeiere.