Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:315 (2002-2003)
Innlevert: 14.02.2003
Sendt: 14.02.2003
Besvart: 21.02.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Ved eierskifte av eiendom som planlegges vernet, opplever kjøper problemer dersom informasjon om aktuelle verneplaner ikke foreligger. Selv om grunneier er varslet om dette, fremkommer det ikke som en heftelse på eiendommen. Statsråden har i spørretimespørsmål henvist til grunnboka, men der finner man bare de vedtatte verneområder.
Hva gjør statsråden for at informasjon om verneplaner skal være bedre tilgjengelig, og hvordan skal kjøpere som allerede er offer for dette, hjelpes?

Begrunnelse

Varsel om verneplaner sendes grunneiere ved igangsettelse av verneplanprosesser. En person kan av forskjellige årsaker overse et slikt varsel, og derved ikke informere om det til selger. Det er selvsagt kjøpers plikt å innhente relevante opplysninger for eiendommen, men denne informasjonen kan være vanskelig tilgjengelig, spesielt i tilfeller hvor man bare er på planleggingsstadiet. En kjøper som ringer løsøreregisteret og sorenskriveren, vil få beskjed om at det ikke er heftelser på eiendommen, til tross for at verneplanarbeidet kan ha kommet langt. Kjøper må således drive detektivarbeid dersom planlagt vernearbeid skal avdekkes.
Da Valter Andorsen fra Nordland kjøpte slektsgården for ca. fire år siden, planla han å bruke den for turisme. For 15 måneder siden ble Andorsen kjent med at området er planlagt fredet som en del av Brennvika naturreservat i Steigen. Verken Andorsen eller slektningene var klar over det arbeidet som har pågått siden 1995 for å få fredet kystsonen i Brennvika. To andre grunneiere i samme område oppgir også at de ikke var blitt informert om dette arbeidet. Andorsen kjøpte således gården i god tro, noe også selger av gården var. Andorsen har forsøkt å få saken belyst i departementet, men har møtt veldig liten forståelse.
Andorsen er opprørt over at verken han eller tidligere eier er blitt informert av fylkesmannen. I Nordlandsposten 12. januar 2002 hevder fylkesmannen i Nordland at det ble sendt forhåndsvarsel til samtlige berørte grunneiere før arbeidet med Brennvika naturreservat ble igangsatt. Det finnes dog ingen postjournal som kan bevise at høringsdokumenter ble sendt ut. En rådgiver ved fylkets miljøvernavdeling sier at det kan ha blitt gjort feil i forbindelse med utsendelsen av forhåndsvarselet, men at det er tilstrekkelig i forhold til loven at saken er avertert i avisene og Norsk lysingsblad.
Det er selvsagt mulig at det har skjedd en forglemmelse fra tidligere grunneiers side. Andorsen var i kontakt med både Løsøreregisteret og sorenskriver, og fikk beskjed om at det ikke var heftelser på eiendommen. Han opplever det naturlig nok urimelig at "advarsel" om verneplaner på en eiendom ikke er lettere tilgjengelig, f.eks. ved at det merkes som en heftelse på eiendommen. Miljøverndepartementet har i brev informert Andorsen at de forutsetter at tidligere eier informerer ny eier om pågående verneplanarbeid som kan berøre den aktuelle eiendommen. Dette er likevel problematisk når denne kunnskap ikke besittes av tidligere eier, uansett av hvilken årsak.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det er riktig at det kun er vedtatte verneområder (og midlertidige vernevedtak) som tinglyses. Vi har imidlertid omfattende regler og rutiner for å sikre at berørte parter skal få nødvendig informasjon om planlagt vern.

Generelt om informasjon i tilknytning til verneplanarbeid

I naturvernloven § 18 er det fastsatt særskilte regler om saksbehandling ved opprettelse av verneområder.

På grunnlag av naturvernloven § 18 er det i Miljøverndepartementets rundskriv T-3/99 gitt nærmere retningslinjer for saksbehandlingen av vernetiltak fra oppstart av verneplanarbeidet og fram til endelig vedtak. Rundskrivet gjelder i første rekke krav til saksbehandling hos fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning, men henvender seg også til alle kommunale og fylkeskommunale organer, Sametinget og andre som berøres av behandlingen av vernetiltak etter naturvernloven.

Hovedbegrunnelsen for at man i 1999 kom med nytt rundskriv om saksbehandlingsregler, var at en på en bedre måte ønsket å synliggjøre og legge til rette for en styrket kommunal og fylkeskommunal medvirkning samt deltakelse fra grunneiere, brukere, etater og organisasjoner under planlegging av vernetiltak etter naturvernloven.

De som kan bli berørt av verneplanarbeidet skal gis anledning til å medvirke ved utforming av et verneforslag. Fylkesmannen skal derfor kunngjøre en melding hvor det gjøres rede for vernearbeidet og de følger et vern kan få for de som blir berørt. Kunngjøringen skal normalt skje i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet. Fylkesmannen skal sende skriftlig melding til alle berørte grunneiere, rettighetshavere, lag/organisasjoner og etater. Kommunene vil ofte være behjelpelig med opplysninger om riktige gnr/bnr og rettighetshavere.

Alle grunneiere skal ha skriftlig melding om oppstart av vernearbeidet. I enkelte områder kan det imidlertid være vanskelig å fremskaffe oversikt over alle grunneiere. For å nå flest mulig heter det i rundskrivet at berørte grunneierorganisasjoner/-lag bør varsles for å sikre at informasjonen når fram.

Et verneforslag skal senere legges ut til offentlig ettersyn av fylkesmannen. Forslaget skal ligge hos fylkesmannen og i de kommuner som er berørt. Det må avtales med den enkelte kommune hvor og hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelige.

Fylkesmannen skal også kunngjøre i Norsk lysingsblad, og minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, at et forslag om vern er lagt ut til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive det området som verneforslaget omfatter og opplyse om hvor interesserte kan få tilgang til dokumentene. Grunneiere og organisasjoner for berørte brukere skal underrettes skriftlig om verneforslaget, og rettighetshavere skal så langt det er mulig underrettes om verneforslaget ved brev. Verneforslaget skal også legges fram for kommunen/kommunestyret, fylkeskommunen/fylkestinget og berørte statlige instanser.

Fylkesmannens endelige verneforslag skal sendes til Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannens forslag er offentlig.

Direktoratet for naturforvaltning utarbeider et høringsforlag med bakgrunn i fylkesmannens tilråding og forestår sentral høring. Direktoratet for naturforvaltning utarbeider et endelig forslag til vernevedtak med utkast til verneforskrifter og kart som oversendes Miljøverndepartementet. Direktoratets forslag til vernevedtak er offentlig. Endelig vedtak om vern tinglyses på det enkelte gnr/bnr, og vernevedtaket kunngjøres i Norsk Lovtidend.

Det bør bemerkes at det ikke bare er i forbindelse med behandlingen av vernetiltak etter naturvernloven at planer om offentlige rådighetbegrensninger på en eiendom ikke tinglyses. Det samme gjelder generelt for all annen planlegging, herunder bl.a. behandlingen av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven.

Avhending av fast eiendom reguleres av lov om avhending av fast eiendom av 3. juli 1992 nr. 93. I denne loven reguleres både selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt.

Dersom en selger ikke har oppfylt sin opplysningsplikt blir dette en sak mellom selger og kjøper. Kjøper av eiendommen kan imidlertid på et hvert tidspunkt i saksbehandlingen fram mot endelig vernevedtak, ta kontakt med vernemyndighetene og legge fram sitt syn på verneplanene.

Om en kjøper er i tvil om at han har fått alle relevante opplysninger fra selger, bør han ta kontakt med vedkommende kommune eller fylkesmannen, hvor han kan få alle opplysninger om pågående verneplanarbeid.

Det tilligger både selger og kjøper en egeninteresse i å skaffe seg nødvendig informasjon om en eiendom før et eventuelt salg. Staten skal sørge for at denne informasjonen finnes, men kan ikke påta seg noen erstatnings- eller kompensasjonsforpliktelser i tilfeller hvor aktørene selv ikke ivaretar sine privatrettslige interesser.

Forholdet til Brennvika naturreservat

Saksbehandling i tilknytning til Kystverneplan Nordland generelt.

Faglige registreringer for Kystverneplan Nordland ble gjennomført i perioden 1983-1989, og et foreløpig utkast til verneplan ble utarbeidet. En egen informasjonsfolder om kystverneplanen ble distribuert til fylkeskommunen, kommunene og befolkningen på mesteparten av Nordlandskysten. Planarbeidet ble startet opp 1. januar 1989. I løpet av 1989 ble det gjennomført møter med bl.a. fiskerimyndighetene og fylkeskommunen. I perioden oktober 1989 - desember 1990 ble det gjennomført møter/befaringer med kommuner og grunneiere.

Utkast til verneplan ble sendt på lokal høring 9. januar 1995 med høringsfrist 1. juni 1995. Høringsfristen ble utsatt til juni 1996 for å samordne prosessen i forhold til fylkeskommunens arbeid med fylkesdelplan for kystsonen. Fylkesdelplan for kystsonen i Nordland ble godkjent av Miljøverndepartementet 16. desember 1998.

Fylkesmannens tilråding ble oversendt til Direktoratet for naturforvaltning 14. mars 1997. Kystverneplanen ble sendt på sentral høring ved direktoratets brev av 1. juli 1997 med høringsfrist 1. november 1997.

Etter en interpellasjonsdebatt om kystverneplanen for Nordland 5. mars 1998, vedtok Stortinget å be Regjeringen om å legge frem en melding om kystverneplanene. På dette grunnlag avventet direktoratet sluttbehandling av kystverneplanen for Nordland.

St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk av kystsona ble lagt frem 18. juni 1999 og behandlet i Stortinget 25. mai 2000, jf. Innst. S. nr. 168 (1999-2000).

For å sikre at Stortingets føringer ble ivaretatt på en best mulig måte ved sluttbehandlingen av kystverneplanen, bad direktoratet i brev av 7. februar 2001 om at fylkesmannen ut fra sin lokalkunnskap og kunnskap om verneverdier og brukerinteresser, utarbeidet et innspill med forslag til eventuelle endringer. Direktoratet forutsatte at fylkesmannen i dette arbeidet hadde nær kontakt med Fiskeridirektoratet Region Nordland. Samtidig sendte Fiskeridirektoratet brev med oppdrag om dette til Fiskeridirektoratet Region Nordland.

Konklusjonene fra arbeidet er sammenfattet i et felles notat av 7. mai 2001 fra fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektoratet Region Nordland.

Endelig vernevedtak ble fattet 6. desember 2002.

Tidligere saksbehandlingsregler

Ovenfor er det redegjort for naturvernloven § 18 og rundskriv T-3/99. Fordi registreringer og oppstart av arbeidet med Kystverneplanen for Nordland begynte før rundskriv T-3/99 ble utgitt, vil jeg her kort gjøre rede for tidligere regelverk.

Naturvernloven § 18 ble endret med virkning fra 1. juli 1989. Endringen innebar at behandlingen av vernevedtak skulle bli mer lik behandlingen av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Siktemålet var at vernearbeidet i større grad skulle bli en del av den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven, og at berørte kommuner og fylkeskommuner skulle inn i prosessen på et tidlig tidspunkt. Endringen sikret også grunneiere og andre berørte medvirkningsmuligheter i utformingen av verneforslaget. Samtidig ble det hjemlet en klar plikt for vernemyndighetene til å søke samarbeid med andre berørte myndigheter og organisasjoner. På bakgrunn av lovendringen gav Miljøverndepartementet 1. august 1990 ut et nytt rundskriv (T-4/90) om endringer av saksbehandlingsreglene i naturvernloven § 18. Dette rundskrivet ble i 1999 avløst av rundskriv T-3/99.

Brennvika naturreservat

I brev av 21. august 1989 ble Steigen kommune tilskrevet og gitt en orientering om aktuelle verneområder i kommunen, herunder Brennvika. I brev av 13. september 1989 ble Steigen kommune (på samme måte som andre kommuner) tilskrevet og bedt om bistand i registrering av grunneiere. Fylkesmannen sendte da ut lister over de fylkesmannen hadde registrert. For Brennvika var Nils Nilsen registrert som eier av den aktuell eiendommen. De listene fylkesmannen sendte ut ble returnert fra Steigen kommune og på lista for Brennvika var det angitt "ok".

I brev av 22. februar 1990 ble samtlige registrerte grunneiere i Steigen kommune tilskrevet og:

- orientert om verneplanarbeidet

- invitert til informasjonsmøte den 6. mars 1990 kl. 18.00.

Nils Nilsen er der angitt på adresselista og som grunneier i Brennvika.

Kystverneplanen ble sendt på lokal høring den 9. januar 1995. Nils Nilsen er der angitt på kopi av de adresselappene som ble brukt ved utsendelsen.

I brev av 9. januar 1995 tilskrev fylkesmannen Frantz Reklamebyrå og Annonseservice AS og bad om at høringa av Kystverneplanen i Nordland ble kunngjort i følgende aviser: Lofotposten, Lofoten Tidende, Vesterålen, Vesterålens Avis, Fremover, Ofoten Tidende, Nordlands Framtid, Nordlandsposten, Rana Blad, Helgelandsblad, Helgelands Arbeiderblad, Brønnøysund Avis og Norsk lysingsblad.

Etter telefonisk kontakt oversendte fylkesmannen høringsdokumentene til den nye eieren Valter Andorsen i brev av 24. september 2001.

Fylkesmannen kontaktet Steigen kommune og bad om alle dokumenter kommunen hadde om saken. De opplyser der at Steigen kommune avholdt et åpent møte om saken den 20. april 1995. Invitasjon ble bl.a. sendt til Leines grendelag, ved daværende leder (som også bor i Brennvika) med anmodning om at møtet ble bekjentgjort. I invitasjonen er det opplyst at en representant fra fylkesmannen skulle være til stede. Det går også frem av dokumentet at møtet ble annonsert. Videre opplyses det at Steigen kommune har mottatt høringsuttalelse/brev av 27. mars 1995 fra grunneierne i Brennvika.

Jeg synes det er relevant her å også nevne at problemstillingen rundt Valter Andorsens kjøp av en eiendom i Brennvika er behørig omtalt i foredraget til kgl.res. og således var kjent og vurdert på vernetidspunktet. Jeg siterer:

"Departementet har mottatt brev av 28. september 2001 fra Valter Andorsen, vedrørende manglende informasjon til han som grunneier og til tidligere eier. Andorsen ønsker ny gjennomgang av saken. Departementet har i svarbrev til Andorsen av 12. desember 2001 vist til brev til Andorsen fra fylkesmannen i Nordland (brev av 8. oktober 2001) og fra Steigen kommune (brev av 27. september 2001). Det fremgår av grunneierliste og adresselapper i forbindelse med lokal høring at tidligere eier av eiendommen i Brennvika fikk tilsendt verneplanen på høring. Lokal høring av vernesaken ble også kunngjort i aviser lokalt og i Norsk lysingsblad, og Steigen kommune avholdt 20. april 1995 et åpent møte om kystverneplanen. Dette møtet ble annonsert, og i tillegg ble invitasjon sendt bl.a. til Leines grendelag med anmodning om at møtet ble bekjentgjort. Videre viser departementet til uttalelse av 27. mars 1995 fra berørte grunneiere, hvor grunneierne sier seg tilfreds med det foreliggende verneforslaget, men kommer med enkelte merknader. Som det framgår av brevet av 27. september 2001 fra Steigen kommune er disse merknadene fra grunneierne nå i all hovedsak tatt til følge. Ut fra de nevnte forhold er verneplanarbeidet kunngjort i henhold til gjeldende retningslinjer. Ved salg av eiendommer må det forutsettes at tidligere eier informerer ny eier om pågående verneplanarbeid som kan berøre den aktuelle eiendommen."

I begrunnelsen for spørsmålet fra Øyvind Korsberg heter det at:

"I Nordlandsposten 12. januar 2002 hevder fylkesmannen i Nordland at det ble sendt ut forhåndsvarsel til samtlige berørte grunnere før arbeidet med Brennvika naturreservat ble igangsatt. Det finnes dog ingen postjournal som kan bevise at høringsdokumenter ble sendt ut. En rådgiver ved fylkets miljøvernavdeling sier at det kan ha blitt gjort feil i forbindelse med utsendelsen av forhåndsvarselet".

Til dette vil jeg bemerke at jeg fra fylkesmannen har fått opplyst at det ikke er noe i saksdokumentene som tilsier at det ble gjort en feil ved utsendelsene, men fordi informasjonen ikke ble sendt rekommandert kan det ikke utelukkes at brevet ikke er nådd fram. Her vil jeg imidlertid påpeke at det to ganger med ca. fem års mellomrom ble sendt informasjon direkte til tidligere grunneier.

På bakgrunn av ovenstående kan jeg ikke se at det er gjort noen feil fra miljøvernmyndighetenes side med hensyn til å informere om verneplanprosessen i tilknytning til Brennvika naturreservat.

I tillegg vil jeg også peke på at naturreservatet i Brennvika ikke omfatter hele den aktuelle eiendommen. Det er heller ikke slik at all aktivitet er forbudt innenfor verneområdet. Verneforskriften definerer aktiviteter som ikke hindres av vernet, og andre aktiviteter som eventuelt kan vurderes etter søknad.

Eiere og rettighetshavere i eiendom som blir fredet som naturreservat kan kreve erstatning for økonomisk tap som følge av vernevedtaket, jf. naturvernloven kap. VII om erstatning og innløsning. Erstatningen fastsettes i samsvar med reglene i ekspropriasjonserstatningsloven.