Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:316 (2002-2003)
Innlevert: 14.02.2003
Sendt: 17.02.2003
Besvart: 24.02.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): På enkelte nedlagte småbruk hvor jorden forpaktes bort, er det uklarheter rundt ligningsgrunnlag. I et tilfelle mener ligningsnemnda i en kommune at boligen på et nedlagt småbruk skal ha en ligningsverdien på 361 790 kr. Verditaksten på boligen er derimot 800 000 kr, vurdert av offentlig takstmann. Ut fra takstvurdering og 30-prosentregelen skal maks ligningsverdi på huset være 240 000 kr. Eier mener hans småbruk ikke kan anses som i aktiv drift.
Hva er korrekt intensjon ved loven?

Begrunnelse

Ifølge Skattedirektoratet skal 30-prosentregelen (vedtatt 15. juni 2001) for "bolig- og fritidseiendommer" anvendes på små eller nedlagte bruk som er gått fra regnskapsligning til prosentligning. Dette fordi det ikke lenger anses å drives næringsvirksomhet på eiendommen.
I tilfeller hvor jorden er forpaktet bort til andre, varierer det om ligningskontor anser eiendommen som et alminnelig gårdsbruk. Skattebetaler foreningen har fått en rekke henvendelser fra medlemmer som opplever at ligningskontoret nekter nedsettelse av ligningsverdien på prosentlignede "småbruk" med henvisning til passusen i Lignings-ABC 2001, side 177, 2.3.2 siste avsnitt.
I et konkret eksempel er ligningsverdien på et "nedlagt" småbruk, hvor jorden er bortforpaktet med 4 000 kr pr. år, 445 280 kr. Boligen er satt til å utgjøre 81 pst. av ligningsverdien, tilsvarende 361 790 kr. Huset ligger dog på en konsesjonspliktig eiendom som også er beheftet med odel, og som dermed ikke kan selges på det åpne marked. Verditakst på selve boligen er av takstmann satt til 800 000 kr. Ut fra 30-prosentregelen er dermed ligningsverdien i praksis langt over 30 pst.
I dette konkrete tilfellet utgjør jordbruksarealet ca. 20 dekar dyrket mark som er bortforpaktet for 4 000 kr pr. år. Skog utgjør ca. 55 dekar. Etter at vedkommende sluttet å drive småbruket, har han vært prosentlignet.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: For fast eiendom skal det i dag fastsettes en ligningsverdi svarende til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. For boligeiendommer, herunder fritidseiendommer, er det imidlertid gjort unntak. Det følger av skatteloven § 4-10 første ledd at ligningsverdien for disse eiendommene kan settes lavere enn omsetningsverdien. Ligningsverdien legges til grunn ved formuesbeskatningen og den brukes også ved beregning av prosentinntekt av egen bolig eller fritidseiendom.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, vedtok et enstemmig storting 15. juni 2001 en takstbegrensningsregel. Bakgrunnen for vedtaket var et ønske fra Stortinget om å gjøre noe med de store takstforskjellene på boliger. Takstbegrensningsregelen innebærer at dagens ligningstakster maksimalt skal settes til 30 pst. av husets markedsverdi. Ligger ligningsverdien for en bolig eller fritidseiendom over 30 pst. av eiendommens markedsverdi, skal ligningsverdien nedsettes etter krav fra skattyteren.
Takstbegrensningsregelen gjelder i utgangspunktet for alle typer fast eiendom som faller inn under det ordinære boligtakseringssystemet. Typisk vil dette være boliger og fritidseiendommer. Våningshus på gårdsbruk kommer imidlertid ikke under regelen. Det skyldes at jordbrukseiendommen verdsettes under ett med jordvei, boliger og andre bygninger og rettigheter, uten særskilt takst for boligen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd. Begrepet "gårdsbruk" forutsetter næringsdrift på eiendommen.
Hvorvidt våningshuset faller inn under takstbegrensningsregelen eller ikke, beror på om skattyteren kan sies å drive næringsvirksomhet på eiendommen. Et sentralt vurderingstema er om aktiviteten der er egnet til å gi overskudd. En slik vurdering må nødvendigvis bli konkret og skjønnsmessig. Det tilligger de lokale ligningsmyndigheter å foreta vurderingen av om aktiviteten på gårdsbruket er egnet til å gi overskudd.
Ut fra praksis er det klart at de tilfeller hvor eieren bor i våningshuset og driften av jordbruket er permanent nedlagt, vil falle inn under takstbegrensningsreglen. Det samme gjelder hvor eieren bruker våningshuset som fritidsbolig, og bruken ikke fyller en hovedsakelig funksjon i samband med driften av eiendommen.
Dersom jorden er forpaktet bort må det foretas en konkret vurdering av omfanget av utleien. Omfatter denne hele virksomheten vil det være nærliggende å legge til grunn at bortforpakterens jordbruksvirksomhet er opphørt og at våningshuset faller inn under takstbegrensningsregelen.