Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:343 (2002-2003)
Innlevert: 24.02.2003
Sendt: 24.02.2003
Besvart: 27.02.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil justisministeren se nærmere på politiets henleggelsespraksis i seksuelle overgrepssaker mot barn?

Begrunnelse

Ifølge Redd Barna har det i det siste skjedd en dreining i politiets henleggelsespraksis i seksuelle overgrepssaker mot barn. Der man før henla en sak ut fra bevisets stilling, benytter man nå ofte ordlyden "intet straffbart forhold anses bevist". Begrepsbruken har ifølge den samme organisasjonen spesielt stor betydning i saker der far er blitt anmeldt for de angivelige overgrepene, og hvor mor og far strides om omsorgsretten for det aktuelle barnet. Redd Barna mener at ovennevnte dreining i begrunnelse for slike henleggelser har ført til at far i langt flere saker enn tidligere har endt opp med den daglige omsorgen, fordi retten oppfatter henleggelsen nærmest som en frifinnelse, mens mor anses som lite samarbeidsvillig. Med tanke på hvor vanskelig det der å bevise skyld i slike saker, er Redd Barna engstelige for at flere av disse barna faktisk blir overlatt i overgriperes forvaring. Organisasjonen etterlyser derfor en endring tilbake til gammel henleggelsespraksis.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det er påtalemyndigheten som avgjør den påtalemessige delen i behandlingen av en anmeldelse. Det er også påtalemyndigheten som har ansvaret for etterforskingen av en straffesak.

Ved øverste påtalemyndighet, Riksadvokatembetet, har jeg fått opplyst at man der ikke er kjent med at det skal ha foregått en dreining i henleggelsespraksis, dvs. henleggelsesbegrunnelsene, i den senere tid fra at man tidligere benyttet seg mer av begrunnelsen "henlagt etter bevisets stilling" til mer bruk av begrunnelsen "intet straffbart forhold anses bevist" i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Etter dagens rettstilstand opererer påtalemyndigheten med fem forskjellige henleggelseskoder, basert på en vurdering av det anmeldte forholdet. Disse er:

1. Henleggelse fordi det "ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking", jf. straffeprosessloven § 224. Anmeldelsen tilfredsstiller i disse tilfellene ikke de krav til sannsynlighet, saklighet og forholdsmessighet som anses å ligge implisitt i "rimelig grunn". I disse tilfellene henlegges anmeldelsen uten etterforsking.

2. "Åpenbart grunnløs" anvendes dels i tilfeller som også kunne ha vært henlagt etter straffeprosessloven § 224, dels når det allerede etter en begrenset etterforsking framstår som ganske klart at det ikke foreligger straffbart forhold.

3. "Bevisets stilling" er den ordinære henleggelsesgrunn når etterforskingen ikke tilveiebringer tilstrekkelig sikkerhet for om et straffbart forhold foreligger.

4. "Intet straffbart forhold anses bevist" anvendes når etterforskingen har vist eller frambrakt en overveiende sannsynlighet for at det ikke er utvist straffbart forhold.

5. "Intet straffbart forhold" brukes i dag hovedsakelig når det forhold som anmeldelsen omfatter, ikke rammes av noen straffebestemmelse. Normalt vil slike saker bli henlagt uten, eller etter en begrenset, etterforsking.

Henleggelseskoder for straffesaker er i meget liten grad regulert i straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Å fastsette slike vil derfor i stor grad ligge innenfor riksadvokatens generelle instruksjonsmyndighet etter straffeprosessloven § 56 annet ledd. Ved fastsettelsen tar riksadvokaten i betraktning at kodene, som en del av det straffeprosessuelle systemet, skal baseres på de grunnleggende krav som stilles, herunder krav om riktig avgjørelse (rettssikkerhet), hensynsfullhet overfor de involverte og at reglene nyter tillit hos allmennheten, og at reglene bidrar til at selve prosessen blir rask og effektiv (prosessøkonomi). Ved avgjørelse av hvilke henleggelseskoder som skal benyttes, vil kravene til hensynsfullhet og prosessøkonomi være tungtveiende. I denne sammenhengen må påtalemyndigheten vurdere om anmeldelsen (anklagen) gir grunn til å utsette anmeldte for belastningen med å bli etterforsket, om politiets undersøkelse av forholdet har klart å tilveiebringe tilstrekkelig klarhet i om det foreligger eller kan være foretatt et straffbart forhold eller ikke, eller om det på bakgrunn av en vurdering, enten rettslig eller faktisk, er brakt klarhet i at den anmeldte ikke har foretatt seg noe straffbart.

I sitt mål- og prioriteringsrundskriv for straffesaksbehandlingen i politiet, jf. rundskriv nr. 1/2002 fra 4. januar 2002, presiserer riksadvokaten at politiets og påtalemyndighetens straffesaksbehandling skal ha høy kvalitet. Målet er høy oppklaringsprosent, kort saksbehandlingstid og adekvat reaksjon i sakene. Kort saksbehandlingstid skal imidlertid ikke gå på bekostning av rettssikkerheten. Dette gjelder også når man bruker ovennevnte henleggelseskoder. Også disse avgjørelsene skal foretas etter samme prinsipper og være riktige. I saker der det er gjennomført en mer ordinær etterforsking og eventuelle beviser med særlig styrke taler mot at det har skjedd et straffbart forhold, bør avgjørelsen være "henleggelse fordi intet straffbart forhold anses bevist", jf. riksadvokatens rundskriv R. 3650/88, Del II-nr. 3/1988 fra 28. desember 1988. Formuleringen dekker f.eks. de saker som på et tidligere stadium ville ha blitt henlagt uten etterforsking som åpenbart grunnløse. Ellers skal formuleringen "henleggelse etter bevisets stilling" benyttes.

Jeg vil ellers presisere at påtalemyndighetens henleggelsesgrunnlag kan påklages til overordnet påtalemyndighet.

Dersom dokumenter med denne type avgjørelseskoder legges fram i sivile rettssaker, vil det være viktig for begge parter i en tvist om f.eks. barna at påtalemyndighetens avgjørelse er riktig ut fra de forutsetninger som er avdekket. Også den som blir anmeldt vil ha krav på at det anmeldte forholdet er behandlet etter reglene og at avgjørelsen er korrekt.

For øvrig vil rettsapparatet også ha sitt eget utredningssystem i slike tvister, der bl.a. sakkyndige kommer inn. Slik vil retten kunne basere seg på flere forhold når den skal avgjøre f.eks. hvem som skal ha omsorgsretten til barn, og foreta en totalvurdering der en eventuell henleggelsesbegrunnelse bare vil være ett moment.

Ditt brev vil imidlertid bli oversendt riksadvokaten sammen med gjenpart av dette brev og det vil være opptil riksadvokaten å vurdere tiltak i forhold til politiets henleggelsespraksis.