Begrunnelse

En 18 år gammel kurdisk gutt har nylig fått avslag på sin søknad om asyl i Norge, sammen med sin familie. De skal sendes til den tyrkiske delen av Kurdistan. Familien kommer fra byen Idil, bare 30 km fra grensen til Irak. Den aktuelle 18-åringen har bodd 10 år på asylmottak, snakker ikke tyrkisk og har begrenset beherskelse av kurdisk. Familien har bodd i Bergen i 4 år, og 18-åringen er halvveis gjennom norsk videregående skole. Muligheten for utkastelse av familien har vakt stort engasjement og motstand blant medelever og lærere på 18-åringens skole, U. Pihl videregående skole.
18-åringen er i riktig alder for å bli innkalt til tyrkisk militærtjeneste, og må ifølge opplysninger i Bergens Tidende 15. februar i år regne med å få en slik innkallelse. For en kurder som ikke behersker tyrkisk, er treårig tyrkisk militærtjeneste tøft i seg selv. Men dagens situasjon, med muligheter for krig i Irak og tyrkisk invasjon av de irakiske delene av Kurdistan, gjør dette spørsmålet vesentlig mer alvorlig. Norge kan selv komme til å spille en rolle i denne krigen, og det vil da være en stor selvmotsigelse å samtidig sende flyktninger til et av de områdene som kan bli krigsskueplass. En følge av en slik utvisning vil altså også kunne være at 18-åringen risikerer å bli ufrivillig innblandet i krigshandlingene.
Statsråden har gjentatte ganger påpekt at Regjeringen, utenom i enkelte unntakssituasjoner, ikke har myndighet til å gripe inn i enkeltsaker. Likevel har Regjeringen et overordnet ansvar for hvilke retningslinjer som skal gjelde for Norges politikk overfor mennesker i nød. I den spesielle situasjonen som nå er i ferd med å oppstå i de kurdiske områdene, må det være mulig for Regjeringen å gi klare signaler om hvorvidt det er ønskelig at Norge foretar utvisninger av den typen som det her er snakk om.