Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:346 (2002-2003)
Innlevert: 25.02.2003
Sendt: 25.02.2003
Besvart: 07.03.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): En 18 år gammel gutt, bosatt i Bergen og med kurdisk opprinnelse, risikerer å bli kalt inn til tyrkisk militærtjeneste om han sendes ut av Norge og til Tyrkia.
Er det etter statsrådens oppfatning forsvarlig, sett på bakgrunn av den akutte krigstrusselen i området, å foreta en slik utkastelse fra Norge, og vil Regjeringen i dagens situasjon ta initiativ for å vurdere helheten i politikken overfor flyktninger fra de kurdiske områdene?

Begrunnelse

En 18 år gammel kurdisk gutt har nylig fått avslag på sin søknad om asyl i Norge, sammen med sin familie. De skal sendes til den tyrkiske delen av Kurdistan. Familien kommer fra byen Idil, bare 30 km fra grensen til Irak. Den aktuelle 18-åringen har bodd 10 år på asylmottak, snakker ikke tyrkisk og har begrenset beherskelse av kurdisk. Familien har bodd i Bergen i 4 år, og 18-åringen er halvveis gjennom norsk videregående skole. Muligheten for utkastelse av familien har vakt stort engasjement og motstand blant medelever og lærere på 18-åringens skole, U. Pihl videregående skole.
18-åringen er i riktig alder for å bli innkalt til tyrkisk militærtjeneste, og må ifølge opplysninger i Bergens Tidende 15. februar i år regne med å få en slik innkallelse. For en kurder som ikke behersker tyrkisk, er treårig tyrkisk militærtjeneste tøft i seg selv. Men dagens situasjon, med muligheter for krig i Irak og tyrkisk invasjon av de irakiske delene av Kurdistan, gjør dette spørsmålet vesentlig mer alvorlig. Norge kan selv komme til å spille en rolle i denne krigen, og det vil da være en stor selvmotsigelse å samtidig sende flyktninger til et av de områdene som kan bli krigsskueplass. En følge av en slik utvisning vil altså også kunne være at 18-åringen risikerer å bli ufrivillig innblandet i krigshandlingene.
Statsråden har gjentatte ganger påpekt at Regjeringen, utenom i enkelte unntakssituasjoner, ikke har myndighet til å gripe inn i enkeltsaker. Likevel har Regjeringen et overordnet ansvar for hvilke retningslinjer som skal gjelde for Norges politikk overfor mennesker i nød. I den spesielle situasjonen som nå er i ferd med å oppstå i de kurdiske områdene, må det være mulig for Regjeringen å gi klare signaler om hvorvidt det er ønskelig at Norge foretar utvisninger av den typen som det her er snakk om.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Ansvaret for å vurdere om det er trygt å returnere utlendinger som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge er, i medhold av utlendingsloven, delegert til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Det er derfor ikke opp til meg å vurdere om et avslag er forsvarlig, med mindre hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende.

Jeg vurderer pr. i dag ikke situasjonen i Irak eller i regionen for øvrig til å være av en slik art at det gir grunnlag for at jeg skal gripe inn.

Til orientering besluttet Utlendingsnemnda 6. februar i år imidlertid å stoppe klagebehandlingen av søknader om asyl fra irakere med øyeblikkelig virkning. Begrunnelsen var den spente og uavklarte situasjonen i Irak. Utlendingsdirektoratet besluttet samme dag å følge nemndas avgjørelse. Dette innebærer at ingen nye asylvedtak fra irakere som befinner seg i Norge vil bli fattet inntil videre. Dette gjelder også for personer fra kurdiske områder i Irak.