Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:348 (2002-2003)
Innlevert: 26.02.2003
Sendt: 26.02.2003
Besvart: 06.03.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): Kan statsråden redegjøre for hvor mye omsetningen i kraftsektoren vil øke i 2002 og 2003 med bakgrunn i de økte kraftprisene vi har hatt den senere tiden, og hvordan denne økte omsetningen fordeler seg i økte inntekter til de ulike private og offentlige eide aktørene i kraftsektoren og til staten, fylkeskommunene og kommunene?

Begrunnelse

De siste månedene har vi hatt svært høye priser i kraftmarkedet. Dette har gitt seg utslag i høye strømutgifter for forbrukerne i husholdninger og næringsliv. Den samlede omsetningen innenfor kraftsektoren samlet må derfor ha hatt en betydelig økning. I et svar til representanten Siri A. Meling skriver finansminister Per-Kristian Foss at statens samlede avgiftsinntekter vil være omtrent uendret og at statens inntekter fra inntekts- og grunnrenteskatt på svært usikkert grunnlag kan anslås til å øke med mellom 1,5 og 2,5 mrd. kr, men at hoveddelen av disse vil bli innbetalt i 2004. Avslutningsvis konkluderer finansministeren med at det er svært urealistisk å kalkulere med økte statlige inntekter nå.
Dersom den økte omsetningen i kraftsektoren ikke gir vesentlige økte inntekter til staten må det være andre aktører som kraftselskapene og kraftleverandørene, eller eventuelt kommunene og fylkeskommunene som får økte inntekter. Det vil derfor være svært interessant å få statsrådens vurdering av dette.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Jeg antar at representanten med "økt omsetning" mener eventuelt økte inntekter som genereres i kraftnæringen som følge av de høye kraftprisene denne vinteren. På grunn av mindre tilsig i vannmagasinene, er det imidlertid trolig at samlet produksjon av kraft i Norge i vinter vil bli lavere enn vanlig, noe som også er årsaken til de svært høye kraftprisene. Blant annet har samlet produksjon siden november 2002 vært lavere enn tilsvarende periode i 2001/2002. Selv om produksjonen har gått ned, kan de høye kraftprisene likevel føre til at kraftselskaper får høyere inntekter enn vanlig i denne perioden. Foreløpig er det imidlertid vanskelig å si noe om i hvilken grad kraftnæringens inntekter vil øke ettersom informasjon om kraftselskapenes regnskaper for 2002 og 2003 ikke er tilgjengelig på dette tidspunktet. På svært usikkert grunnlag har Finansdepartementet anslått at staten i denne perioden kan få mellom 1,5 og 2,5 mrd. kr i netto økte påløpte inntekter fra inntektsskatt og grunnrenteskatt, jf. brev til Høyres stortingsgruppe av 12. februar 2003. Denne beregningen er basert på en rekke til dels svært usikre antagelser om utviklingen i kraftmarkedet i tiden framover. Beregningen tar heller ikke hensyn til mange andre faktorer som vil påvirke statens inntekter og utgifter ved økte strømpriser. Dette gjelder bl.a. statens direkte strømutgifter.
Jeg vil likevel understreke at staten, kraftkommunene og eierne av kraftselskapene mest sannsynlig vil få netto økte inntekter som følge av de økte kraftprisene i vinter, mens annet næringsliv og husholdningene trolig vil få netto økte utgifter. Det er imidlertid ikke slik at staten og eierne mottar disse inntektene i samme år som de påløper. Både inntektsskatter og utbytte fra privat næringsliv betales normalt året etter at inntektene påløper i selskapet. Det er dette som er grunnen til at det neppe er realistisk å kalkulere med vesentlige økte (bokførte) statlige inntekter for 2003. I den grad de økte kraftprisene gir økte inntekter for kraftselskapene i 2003, vil dermed en økning i statens inntekter først komme i 2004.
Staten vil hovedsakelig få økte inntekter fra kraftselskapene gjennom skatt på overskudd og grunnrenteskatt. Staten eier, gjennom Statkraft, om lag 45 pst. av samlet produksjon i Norge. I tillegg kan derfor staten også få noe økt utbytte. Imidlertid selges en betydelig andel av Statkraft sin produksjon i henhold til faste kontrakter, samt at det er en rekke andre faktorer i tillegg til kraftprisene som bestemmer statens utbytte fra Statkraft. På minussiden vil staten trolig få reduserte skatteinntekter fra annet næringsliv pga. økte strømutgifter og redusert etterspørsel fra husholdningene etter andre varer og tjenester. Videre øker trolig også statens direkte strømutgifter. Redusert etterspørsel etter andre varer og tjenester bidrar også til at statens samlede avgiftsinntekter (fra særavgifter og merverdiavgiften) neppe vil øke som følge av økte strømpriser.
Kommuner og fylkeskommuner eier vel 40 pst. av samlet kraftproduksjon i Norge. Kommunene og fylkeskommunene kan derfor bl.a. få økte utbytter fra kraftselskapene. Økt utbytte vil mest sannsynlig ikke komme før i 2004, jf. over. I tillegg vil kraftkommunene (dvs. vertskommunene til kraftproduksjonsanlegg) få ekstra inntekter som følge av økt verdi av konsesjonskraften og økt eiendomsskatt. Mens inntektene fra konsesjonskraft kan komme nå, vil de særskilt høye prisene i vinter ikke slå vesentlig ut i økt eiendomsskatt før fra 2005. På den annen side vil de økte strømprisene også innebære økte direkte kostnader for mange kommuner.
Private eier om lag 15 pst. av samlet produksjon i Norge, og kan derfor få økte inntekter gjennom økte utbytter. På den annen side vil annet næringsliv trolig tape samlet sett ettersom de får økte kostnader pga. økte strømpriser. I tillegg vil husholdningene trolig redusere etterspørselen etter andre varer og tjenester ettersom strømutgiftene tar en større andel av husholdningsbudsjettet, noe som vil redusere inntektene i annet næringsliv.