Begrunnelse

Dessverre medfører en del av de groveste mobbetilfellene i norsk skole at mobbeoffer for en kortere eller lengre periode føler seg tvunget til å flytte bort fra sitt bosted/nærmiljø. For at den som blir mobbet skal få omsorg og tilsyn fra sine nærmeste skjer det også at foresatte får permisjon eller blir sykemeldt for å kunne flytte med. Jeg er bl.a. kjent med et tilfelle fra et nabofylke til Akershus. En jente, født i 1985, har vært utsatt for langvarig og grov mobbing. Jentas mor er av sin fastlege sykemeldt fra sin jobb for å gi datteren kontinuerlig tilsyn. Fastlegen anbefaler totalt miljøskifte, og mor har fått ordnet med fritt opphold og fri undervisning på språkkurs i utlandet. Trygdekontoret har nå gitt avslag i henhold til folketrygdloven § 8-9 på søknad om rett til sykepenger ved opphold i utlandet. Ifølge mine opplysninger kan skole der jenta er elev ikke tilby forsvarlig undervisningstilbud, det ville jo også ekskludere et nødvendig miljøskifte. I den offensiven mot mobbing som jeg formoder nå føres fra Regjeringen er det viktig at stivbente system, regler og holdninger mykes opp for å finne gode løsninger som virker på dagsaktuelle behov. Det er jo nettopp slike praktiske og gode løsninger som kan settes i verk hurtig som kan spare offer og foresatte for ytterligere lidelser og problemer og det offentlige for store utgifter i fremtiden. Små tilskudd på kort sikt, som i dette eksempelet sykelønn i 3 måneder, kan spare samfunnet for mulige store behandlingsutgifter for offeret senere i livet.
Derfor rettes spørsmålet til utdanningsministeren og ikke til sosialministeren eller andre fagstatsråder. Ansvaret for Regjeringens program for å fjerne mobbing i skolen har naturlig forankring i Utdannings- og forskningsdepartementet og dermed hos utdanningsstatsråden. Dette ansvaret bør også omfatte ansvar for samordning mot andre fagpolitiske områder.