Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:366 (2002-2003) Innlevert: 04.03.2003 Sendt: 05.03.2003 Besvart: 13.03.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman
Anne Helen Rui (A): Aetat har vært gjennom flere omorganiseringer, og bl.a. kuttet vekk ca. 1 200 stillinger fra sist gang landet hadde arbeidsledighet. Regjeringen har besluttet å øke opp igjen stillingene i Aetat med 420 stillinger. Det tar sin tid å få besatt og opplært disse nye. Arbeidsledige står i kø for å få hjelp, og ansatte i Aetat blir syke av presset de nå arbeider under.Har statsråden nå innsett at arbeidsledigheten er et problem, og har han tenkt å komme med flere tiltak for å få bukt med dette voksende problemet?
Victor D. Norman: Det hevdes at Aetat har kuttet ca. 1 200 stillinger fra sist gang landet hadde arbeidsledighet. Det er nødvendig å korrigere denne påstanden. Aetat gir informasjon til Statens sentrale tjenestemannsregister om bemanning i etaten. Tjenestemannsregisteret angir årsverk pr. en fast dato, 1. mars og 1. oktober. Det vil dermed ikke være en direkte sammenheng mellom budsjettmessige endringer for et år og endringene i antall årsverk som fremkommer gjennom Statens tjenestemannsregister. På den annen side vil endringene over tid gi et rimelig bilde av utviklingen. Oppgaven pr. 1. mars 2002 viser at antall årsverk i Aetat er redusert med 687 i forhold til antall årsverk pr. 1. mars 1995, da bemanningen i etaten var på sitt høyeste.Aetats personellressurser har vært nedjustert siden 1995 som følge av en bedret arbeidsmarkedssituasjon og derved redusert nivå på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Nedjusteringen av ressursene må også sees i sammenheng med at det i løpet av de senere år har vært gjennomført tiltak i Aetat som har bidratt til forenkling og effektivisering av produksjonen i etaten. Jeg vil også peke på at det har blitt tilført betydelige midler gjennom innføring av nytt IT-system. Etter hvert vil gevinster av denne tilførselen kunne tas ut gjennom kanalisering av personellressurser til mer brukerrettede oppgaver.Det er dessverre fortsatt et høyt sykefravær i Aetat. I tildelingsbrevet for 2003 har jeg derfor bedt Aetat Arbeidsdirektoratet om å arbeide for å oppfylle målsettingene om et lavere sykefravær. Dette arbeidet vil være knyttet til avtalen om å være IA-bedrift.Jeg deler Ruis oppfatning om at den økende arbeidsledigheten er et problem. Etaten står nå overfor store og viktige oppgaver for å redusere arbeidsledigheten. Derfor har Regjeringen i det ordinære budsjettet for 2003 styrket Aetat med 220 nye årsverk. Dette gir grunnlag for styrket informasjon, rådgivning og oppfølging overfor de arbeidsledige, særlig overfor personer som mottar dagpenger og attføringsytelser, for at disse raskest mulig kan gå inn i ledige jobber. Videre foreslår Regjeringen i St.prp. nr. 44 (2002-2003) Økt innsats mot arbeidsledighet, en ytterligere styrking av etaten med ytterligere 200 årsverk fra 1. april 2003. Regjeringen har altså bevilget og foreslått bevilget midler i løpet av få måneder til 420 årsverk til personellressurser i Aetat. Dette er den største ressurstilførselen som noen regjering har lagt opp til overfor etaten på mange år og viser at Regjeringen vil satse på Aetat i gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken.Regjeringen har også trappet opp arbeidsmarkedstiltakene. I tillegg til økningen i det ordinære budsjettet for 2003 med 600 nye tiltaksplasser foreslår i tillegg Regjeringen i St.prp. nr. 44 (2002-2003) å opprette 1 000 nye jobbklubbplasser for å øke tilbudet om strukturert oppfølging og opplæring i jobbsøking. I tråd med omtalen i Nasjonalbudsjettet 2003 vil behovet for ordinære arbeidsmarkedstiltak bli vurdert fortløpende.