Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:368 (2002-2003)
Innlevert: 04.03.2003
Sendt: 05.03.2003
Besvart: 14.03.2003 av utenriksminister Jan Petersen

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Viser til pressemelding fra Kurdish Yekiti-partiet i Syria, som peker på at kurdere i Syria blir fratatt statsborgerskap, og for øvrig utsatt for en konstitusjonell fornektelse av egen eksistens. To kurdiske ledere, Hassan Saleh og Merwan Osman er nå arrestert og stilt for militærdomstolen etter å ha deltatt i en demonstrasjon til støtte for den internasjonale menneskerettighetserklæringen.
Hva vil utenriksministeren gjøre for de syriske kurdere, eventuelt hvordan arbeider norsk UD med kurdernes problem?

Begrunnelse

Syriske kurdere lider under diskriminering i sitt hjemland. De blir nektet alminnelige menneskerettigheter, bl.a. ved at det føres en arabiseringspolitikk og ved en systematisk forskjellsbehandling og diskriminering ved ansettelser. Ved den fredelige demonstrasjonen kurderne hadde anlagt foran parlamentet i Damaskus den 10. desember i fjor, ble to ledere arrestert uten tiltale.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Regjeringen følger menneskerettighetene i Syria nøye, og tar også enkeltsaker opp med representanter for syriske myndigheter. Utenriksdepartementet vil i dette tilfelle søke å bringe på det rene hva som er skjedd med de to kurdiske lederne som nå skal være stilt for en militærdomstol. Det kan i den forbindelse opplyses at når det gjelder den uautoriserte demonstrasjonen som Kurdish Yeketi-partiet i Syria avholdt på menneskerettighetsdagen 10. desember i fjor, skal dette være første gang en uautorisert demonstrasjon har kunnet finne sted, uten at politiet øyeblikkelig har grepet inn. Dette gjør det desto mer forstemmende at myndighetene likevel fant det nødvendig å gå til arrestasjon av to av deltakerne.
Det er ingen tvil om at landets manglende demokratiske tradisjoner rammer den kurdiske befolkningen på samme måte som den syriske befolkningen for øvrig. Det er også klart at kurdere i Syria, i likhet med kurderne i andre land i regionen der grunnleggende menneskerettigheter ikke respekteres, utsettes for en type diskriminering som ikke rammer andre befolkningsgrupper. Dette gjelder spesielt på det språklige og kulturelle området.
Av den samlede kurdiske befolkningen i Syria, på vel 1,5 millioner mennesker, er rundt 200 000 personer uten statsborgerskap. De statsløse mangler en del grunnleggende rettigheter, slik som retten til å eie eiendommer eller forretningsforetak; de er ekskludert fra statlige stillinger, de kan ikke inneha offentlige verv osv. Imidlertid synes de nåværende syriske myndigheter å ville gjennomføre positive endringer når det gjelder denne gruppen. Jeg kan i den forbindelse opplyse at det syriske parlamentet nå er i ferd med å studere lovforslag som tar sikte på å løse problemet med de statsløse kurderne, og at regjeringen i Damaskus har ønsket slike endringer velkommen.