Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:369 (2002-2003)
Innlevert: 04.03.2003
Sendt: 05.03.2003
Besvart: 13.03.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): En hjelpetelefon for spilleavhengige skal om kort tid etableres. Når personer som strever med spilleavhengighet ringer hjelpetelefonen, er det viktig at det finnes et landsdekkende hjelpetilbud som spilleavhengige kan henvises videre til.
Mener kulturministeren at det eksisterende behandlingstilbud for spilleavhengige er tilstrekkelig, og hva vil kulturministeren gjøre for å sikre spilleavhengige et likeverdig behandlingstilbud uavhengig av hvor i landet de måtte bo?

Begrunnelse

På kultur- og kirkeministerens hjemmesider på Internett uttales følgende om hjelpetelefonen for spilleavhengige: "Hjelpetelefonen skal først og fremst være et tilbud der spilleavhengige og pårørende kan få informasjon om hvor og hvordan de kan få hjelp fra fagfolk."
En forutsetning for at ovennevnte intensjon skal oppfylles, er at de faktisk finnes et landsdekkende behandlingstilbud for spilleavhengige å henvise innringerne til.
I Sogn og Fjordane og i Nord-Norge finnes i liten grad behandlingstilbud for spilleavhengige. I en rekke andre fylker opplyses tilbudet å være mangelfullt. For å få behandlingstilbud til spilleavhengige i alle fylker, kan det være nødvendig å pålegge ruspoliklinikkene å behandle spilleavhengige.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det er avgjort at det om kort tid skal etableres en hjelpetelefon for spilleavhengige. Kontakttelefonen for spilleavhengige og pårørende skal ligge ved Sanderud sykehus ved Hamar. Rusmiddelavdelingen på Sanderud sykehus har spisskompetanse på dette området. Lotteritilsynet blir ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Meningen med kontakttelefonen er at innringeren skal treffe et medmenneske som kan hjelpe personer i krise, og som ellers kan tilby informasjon om behandling, pengespill, gjeldssanering og lignende.

Behandlingstilbudet overfor spilleavhengige er i dag delt mellom tiltak innenfor psykisk helsevern og rusmiddelfeltet. Det eksisterende tilbudet til spilleavhengige er poliklinisk, og henvisning til behandlingstiltakene kommer dels fra helsetjenesten og dels fra sosialtjenesten. Østnorsk kompetansesenter ved Sanderud sykehus har bedt alle tiltakene om skriftlig å redegjøre for sin virksomhet. Så snart disse svarene foreligger, vil informasjonen systematiseres og gjøres tilgjengelig for hjelpeapparatet, først og fremst for 1. linjetjenestene.

Det kan være god grunn til å opprettholde en ordning hvor dels rusmiddeltiltak og dels psykisk helsevern tar imot brukere med spilleproblemer. Spilleavhengighet er et sammensatt problem, og det vil variere om det er avhengigheten som dominerer, om det er underliggende psykiske problemer, om det er kombinasjoner av disse eller om det er andre forhold. Det er viktig i denne sammenhengen å vise til problemene med "dobbeldiagnosepasienter/flere samtidige symptomer". Mange rusmiddeltiltak ser seg ofte ikke egnet til å behandle disse, nettopp pga. det store innslaget av alvorlige psykiske lidelser. Den spilleavhengige synes best tjent med at eventuell behandling vurderes ut fra de konkrete, individuelle forhold. Det er videre viktig å se at det er behov for samarbeid mellom flere typer tjenester, og da særlig mellom rusmiddeltiltakene og det psykiske helsevern.

All den tid det ikke finnes adekvate behandlingstiltak i store områder av landet kan ikke tilbudet være tilstrekkelig. Det er behov for tiltak som kan møte de problemer som følger av spilleavhengighet. De spilleavhengiges hjelpebehov må vurderes individuelt innenfor rammen av dagens helse- og sosiallovgivning. I den grad de kommunale tjenestene vurderer at den enkeltes spilleproblemer er så vidt alvorlig at det er behov for spesialisert behandling, må de regionale helseforetakene bistå med å finne adekvate løsninger for hjelp enten i egen regi eller i samarbeid med andre. Helsedepartementet vil nærmere vurdere hvordan helseforetakene bedre kan ivareta den aktuelle gruppen.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i Høringsbrev - endringer i lotteri- og pengespillovgivningen av 25. oktober 2002, at det inntas en særskilt hjemmel i pengespilloven § 10 for å avsette en årlige andel av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet. Det foreslås at den årlige andelen skal kunne utgjøre inntil 0,5 pst. av det spilleoverskudd som går til fordeling mellom overskuddsformålene. Jeg vil komme nærmere tilbake til Stortinget med forslag om å forbedre behandlingstilbudet til spilleavhengige på grunnlag av dette.