Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:377 (2002-2003)
Innlevert: 06.03.2003
Sendt: 06.03.2003
Besvart: 12.03.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Konsekvensene av nedleggelse av tømmertransport på jernbane vil være store og negative både for skognæringa og for samfunnet. Østlandsforsknings rapport 2003/01 viser konsekvensene relatert til Rørosbanen og Solørbanen. Land i Europa har eller planlegger økte avgifter og restriksjoner på slike vegtransporter slik at biltransport av tømmer blir utfaset.
Hva gjør statsråden for å få fram de samfunnsmessige kostnadene ved vegtransport og for å øke tømmer- og godstransporten på jernbanen?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: For meg er det en målsetting å få mer godstransport over på jernbane. Derfor har jeg fokus på rammevilkårene for jernbane. Dette vil også være et viktig tema i den kommende Nasjonal transportplan, som legges frem i vårsesjon 2004.

Rammebetingelsene for godstransporten bestemmes i stor grad av utformingen av regelverk, bl.a. implementering av EU-direktiver, og de avgifter som ilegges. Utgangspunktet for samferdselspolitikken er at rammebetingelsene skal legge til rette for at de enkelte transportmidlenes egenskaper kan utnyttes og bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger.

Av hensyn til trafikksikkerhet besluttet Samferdselsdepartementet våren 2002 at vogntog over 25 meter og totalvekt 60 tonn ikke skulle være tillatt på norske veier. Slike vogntog ville også ha påvirket konkurransen mellom veg og jernbane. I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 er hovedprinsippet at de bruksavhengige avgiftene på transport bør reflektere kostnader transporten påfører samfunnet i form av ulykker, kø, slitasje på transportanlegg og miljøskader. Ved fastsettelse av avgifter må det imidlertid også tas hensyn til avgiftsnivået i andre land.

Som en del av grunnlaget for Nasjonal transportplan 2002-2011 utarbeidet Transportøkonomisk institutt (TØI) en rapport som konkluderte med at de bruksavhengige avgiftene for godstransport på veg (autodiesel- og CO2-avgift) i gjennomsnitt er lavere enn de marginale eksterne kostnadene. Godstransport på jernbane betaler kjørevegsavgift som skal bidra til mest mulig lik prising av godstransport på veg og bane. Beregningene viser at jernbane også har en underdekning i forhold til eksterne kostnader, men de eksterne kostnadene er her lave. Det har senere skjedd både teknologiske og avgiftsmessige endringer. Som en del av arbeidet med stortingsmeldingen Nasjonal transportplan 2006-2015 har Samferdselsdepartementet satt i gang en utredning av sammenhengen mellom eksterne kostnader og avgifter for de ulike transportgrenene. Spørsmålet om korrigering for eventuell "underprising" av godstransport på veg og jernbane må bl.a. ses i sammenheng med avgiftsnivået for godstransport i andre land, spesielt i nabolandene.

For øvrig kan det nevnes at CargoNet AS på rent forretningsmessige vilkår kontinuerlig jobber med å effektivisere driften for å kunne være konkurransedyktig i forhold til biltransport når det gjelder frakt av gods. Selv om konkurransekraften til CargoNet AS er størst innen containerfrakt og kombinerte transporter av store volum over lengre avstander, har selskapet Systemtog, som inkluderer frakt av tømmer som et eget satsingsområde. CargoNet AS har bl.a. til bestilling nye vogner for tømmer- og flistransport, og er i forhandlinger med kundene vedrørende kontraktsmessige forhold før bestillingen endelig effektueres.