Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:380 (2002-2003)
Innlevert: 06.03.2003
Sendt: 07.03.2003
Besvart: 12.03.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Ved behandlinga av innstillingen til klimameldinga, Innst. S. nr. 240 (2001-2002), uttalte flertallet i energi- og miljøkomiteen at det bør iverksettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff for å øke bruken av biodrivstoff i Norge.
På hvilken måte følges dette opp av departementet?

Begrunnelse

I tilleggsmeldingen til klimameldinga sier Regjeringa (side 42 og 45) at en vil "legge til rette for økt bruk av biodrivstoff". Under stortingsbehandlinga (Innst. S. nr. 240 (2001-2002)) ble dette forsterka til:

"Flertallet merker seg Regjeringens målsetting om at statsforvaltningen skal legge betydelig vekt på miljøegenskaper ved innkjøp av transporttjenester. Flertallet mener det bør iverksettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff for å øke volumet i Norge. Det vises til at det i EU er lagt frem et direktivforslag som krever at landene innen 31. desember 2005 sørger for at minimum 2 pst. av all bensin og diesel som selges til transportformål er biodrivstoff. Et introduksjonsprogram vil også være en forberedelse til en mulig norsk oppfølging av et slikt direktiv. Flertallet vil ellers påpeke behovet for en mer generell omlegging av avgiftene, slik at de stimulerer til kjøp av mer drivstoffeffektive kjøretøyer, samt legge opp til mest mulig miljøvennlig transport, der hvor det er mulig."

Biodrivstoff er et klimanøytralt og et fornybart alternativ som innblanda i vanlig drivstoff kan brukes direkte i diesel- og bensinmotorer. Innfasing av biodrivstoff er derfor en effektiv metode for å redusere CO2-utslippa i transportsektoren uten at det er nødvendig å gjøre investeringer i ny motorteknologi. Det kreves bare moderate tilpasninger på distribusjonssida. Dette gjør biodrivstoff til det miljøalternativet som i dag kan gi raskest gevinst på utslippsida.
I EU er det planer om å innføre et direktiv for introduksjon av biodrivstoff. I direktivet er det satt opp en målsetting om at 2 pst. av det totale drivstofforbruket skal baseres på biodrivstoff innen 2005, og at andelen skal økes til 5 pst. innen 2009. Det er naturlig at Regjeringa legger opp til samme målsettinger for Norge.
Hydro Texaco har starta salg av biodiesel i Norge. Oljeselskapet selger diesel med innblandet biodiesel fra ca. 70 stasjoner i østlandsområdet. Det er forventa at Hydro Texaco og andre oljeselskaper vil satse på en omfattende økning av biodieselomsetningen i tida framover.
Mange land har omfattende introduksjonsprogrammer for biodiesel. Tyskland har med sine 1 500 tankstasjoner kommet lengst i markedsføring og distribusjon av 100 pst. biodiesel. Frankrike har valgt 5 pst. innblanding i vanlig diesel som introduksjonsmåte. USA har i en årrekke drevet storskala innblanding av maisbasert etanol i bensin, og har nå også starta omfattende introduksjon av biodiesel.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Som representant Inger S. Enger viser til er ett av tiltakene som foreslås i tilleggsmeldingen til klimameldingen (St.meld nr. 15 (2201-2002)) at det skal legges til rette for økt bruk av biodrivstoff i Norge. Berørte departementer samarbeider nå om dette. Et sentralt spørsmål i arbeidet er forholdene rundt tilgangssiden på råstoff til produksjon av biodrivstoff. Til produksjon av biodrivstoff i EU brukes det stort sett vegetabilske oljer, som ryps og raps. I Norge har produksjon av biomasse fra raps og ryps økt de siste årene, og i 2001 utgjorde dyrkingsarealet 120 000 dekar. Raps og ryps benyttes imidlertid i hovedsak til fôrproduksjon her i landet. Flere andre råstoff kan også benyttes til produksjon av biodrivstoff, som f.eks. lin, mais, matavfall, slakteavfall, alkoholer og biogass. Potensialet for å ta i bruk annet råstoff enn raps og ryps må derfor utredes nærmere, sammen med de kostnadsmessige aspektene knyttet til en større satsing på biodrivstoff i Norge. Det vil deretter vurderes å sette i verk et introduksjonsprogram. Et slikt program kan bl.a. bestå i å etablere en avtale mellom distributører av drivstoff og leverandører av biodrivstoff som sikrer tilgjengeligheten av biodrivstoffet i større grad enn det som er tilfellet i dag.

Når det gjelder selve miljøgevinsten ved bruk av biodrivstoff, viser foreløpige beregninger at ved en andel av biodrivstoff på 5,75 pst. av totalforbruket av drivstoff, vil Norges samlede CO2-utslipp reduseres med 1,3 pst. I 1999 stod veitrafikken for 22 pst. av Norges samlede CO2-utslipp. CO2-reduksjonen ved bruk av innblandet biodrivstoff er følgelig ikke veldig stor, men absolutt tilstede. I dag omsettes det ca. 1,4 millioner liter biodrivstoff i Norge. Hydro Texaco er å betrakte som eneleverandør. Ren biodiesel selges ved 2 stasjoner og autodiesel med 2-5 pst. bioandel selges ved ca. 75 vanlige bensinstasjoner. Biodrivstoffet er hovedsakelig importert fra Tyskland. Dette gjør det mindre miljøvennlig enn om råstoffet hadde vært produsert i Norge pga. utslippene i forbindelse med transport.

Som representanten Inger S. Enger viser til, har også EU-kommisjonen lagt frem et forslag til direktiv som fremmer bruken av biodrivstoff til transport. Direktivet er ennå ikke vedtatt. Bakgrunnen for forslaget fra EU er tredelt; øke forsyningssikkerheten (redusere importavhengigheten til olje) for transportdrivstoff i Europa, redusere utslipp av klimagasser og bidra til videreutvikling av landbruksområder/opprettholdelse av sysselsettingen i landbruksregioner.

Direktivforslaget krever at det senest fra 31. desember 2005 skal være en minimumsandel på 2 pst. biodrivstoff av det totale drivstoffet (bensin og diesel) som selges i hvert enkelt medlemsland. Denne andelen skal deretter økes med 0,75 pst. pr. år til 5,75 pst. innen utgangen av 2010. Det har vært uenighet mellom medlemslandene i EU om hvorvidt disse andelene skal være bindene eller indikative. Det er nå enighet om at de skal være indikative.

Berørte departementer vurderer nå de administrative, økonomiske og miljømessige konsekvenser av direktivet for Norge, og forhold knyttet til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.