Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:389 (2002-2003)
Innlevert: 12.03.2003
Sendt: 13.03.2003
Besvart: 21.03.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Regjeringens målsetting om "gode økonomiske ordninger", som samtidig er teknologinøytrale og som kan legge til rette for effektiv konkurranse innen IKT?

Begrunnelse

I sin plan for eNorge skriver Regjeringen at den skal jobbe for "gode økonomiske ordninger". Det er rimelig å anta at disse ordningene skal være rettet mot IKT-tiltak.
Av konkrete tiltak nevner Regjeringen kun "Tiltak 1.2.2: Vurdering av mulige skattetiltak" som i sin beskrivelse ikke synes på noen måte å være rettet spesielt mot en bedret situasjon for utbygging av, bruk av eller stimulering til IKT i Norge.
Regjeringen nevner spesielt at tiltak skal være teknologinøytrale og konkurransefremmende. Det er rimelig å anta at alle ordninger som legger til rette for god økonomi for IKT-utbygging, også vil være av en slik art.
Regjeringens nylig fremlagte IT-plan inneholder lite eller ingenting som tyder på at statsråden følger opp Regjeringens målsetting.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Utvikling av IKT-produkter, IKT-infrastrukturtjenester etc., håndteres av markedet gjennom private aktører. I utgangspunktet skal utbyggingen av en IKT-infrastruktur skje på markedsmessige vilkår, og ikke gjennom offentlig subsidiering. Regjeringen er i sin økonomiske politikk primært opptatt av å skape gode generelle rammebetingelser fremfor mer spesifikke, bransjerettede tiltak, jf. gjennomgangen av skattesystemet (Skauge-utvalget) og virkemiddelapparatet.

Som det fremgår av St.prp. nr. 1 (2002-2003), arbeider Regjeringen med tiltak som skal bidra til effektiv ressursbruk, og som skal gi høyest mulig verdiskaping. Spesielt vil jeg nevne Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor, hvor et viktig mål er å skape gode rammevilkår for brukervalg og konkurranse, som sikrer kostnadseffektivitet og kostnadskontroll. Virkemidlene i moderniseringsarbeidet er desentralisering og delegering innad i staten, og desentralisering av oppgaver til kommunene. Dette er noe som også står sentralt i den nylig fremlagte "Strategi for IKT i offentlig sektor", som har som siktemål:

"en nasjonal IKT-infrastruktur og rammebetingelser som støtter opp under gode lokale løsninger, slik at den praktiske utnyttelsen av IKT fortsatt er et lokalt ansvar. Brukerretting, effektivisering og forenkling må skje i den enkelte sektor/virksomhet på en slik måte at gevinster kan oppnås for hele forvaltningen og for dens brukere".

I "Strategi for IKT i offentlig sektor, pkt. 3.5 Markedsforholdene", er det lagt vekt på behovet for større konkurranse når det gjelder bruk og utvikling av programvare. Fra 1. januar 2003 ble de sentrale rammeavtalene på IKT-området avviklet, den såkalte innkjøpsordningen i Forvaltningsnettsamarbeidet. En viktig årsak til at ordningen ble avviklet, var at det ikke ble ansett som konkurransefremmende at en samlet statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor inngikk sentrale rammeavtaler med et relativt lite utvalg IKT-leverandører, som f.eks. Microsoft Norge. Desentralisering av statlig innkjøp, herunder innkjøp av IKT-produkter og løsninger, hvor ansvaret for systemvalg, produktvalg og innkjøp ligger lokalt, skal bidra til å fremme konkurranse i IKT-markedet, samt gi grobunn for nye aktører og sunn næringsutvikling. Videre vil jeg peke på det viktige arbeid som utføres i Konkurransetilsynet og i Post- og teletilsynet for å skape konkurranse i markedet, herunder i IKT-markedet. For øvrig arbeides det med en stortingsmelding om bredbånd, som planlegges fremmet i løpet av 2003.

I all lovgivning, retningslinjer og ordninger som omfatter bruk av ny teknologi, søker Regjeringen å gjennomføre teknologinøytralitet så langt det er mulig. Teknologinøytralitet har ulik betydning i ulike sammenhenger. I arbeid som omfatter sikkerhet, signaturer, personvern, handel og lignende er det lagt stor vekt på å utvikle ordninger som er nøytrale i forhold til ulike medier, og skriftlig, trykt eller digitalt materiale. På andre områder innebærer teknologinøytralitet at en søker å ikke binde seg til spesielle løsninger eller teknologier, bl.a. når det gjelder utvikling av elektroniske signaturer og bruk av programvare. Eksempler på slik teknologinøytralitet kan være forholdet til bruk av programvare fra dominerende aktører og bruk av åpen kildekode. Spesielle utfordringer knyttet til teknologinøytralitet i forholdet mellom trykte og digitale medier som er behandlet i Skauge-utvalget. Disse forholdene vil Regjeringen komme tilbake til.

Et annet virkemiddel, som også er omtalt i "Strategi for IKT i offentlig sektor", er standardisering. Det offentliges bruk av IKT-standardisering representerer spesielle utfordringer. Kommer standardiseringen for sent, kan en miste betydelige muligheter for å høste samordningsgevinster. Å komme for tidlig med en standard kan lede inn i teknologiske blindgater. I tillegg til samordningsgevinster skal IKT-standardiseringen i det offentlige også bidra til å bedre konkurransen i IKT-markedet, bl.a. gjennom åpne standarder der en unngår proprietær eller leverandørspesifikk teknologi.