Skriftlig spørsmål fra Hill-Marta Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:392 (2002-2003)
Innlevert: 13.03.2003
Sendt: 13.03.2003
Besvart: 19.03.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Hill-Marta Solberg (A)

Spørsmål

Hill-Marta Solberg (A): Statsråden har hevdet at reduserte skatteinntekter ved skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehageplass kan beløpe seg til nærmere 2 mrd. kr. I Finansdepartementets høringsbrev av 14. februar 2003 skisseres to ulike ordninger for skattefritak med provenytap på henholdsvis 1 mrd. kr og 200-600 mill. kr.
Hvilke beregninger og anslag over antall mottakere og skattefrie beløp ligger til grunn for at statsråden mener at provenytapet kan beløpe seg til opp mot 2 mrd. kr årlig?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det gjort rede for provenyanslagene for ulike modeller for skattefritak for arbeidsgivers betaling for barnehageplasser. Det er disse anslagene som er lagt til grunn i høringsbrevet fra Finansdepartementet av 14. februar 2003.
Provenytapet ved en begrenset modell der det stilles krav til arbeidsgivers økonomiske engasjement i barnehagen, er anslått til å ligge mellom 200-600 mill. kr pr. år, mens provenytapet ved et generelt skattefritak er anslått til om lag 1 mrd. kr pr. år, jf. sidene 32 og 33 i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
På noe sikt vil virkningene av et skattefritak trolig bli større. Det gjelder uansett valg av modell. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det også gjort rede for de langsiktige virkningene, jf. side 33:

"På sikt må man anta at et fullt skattefritak vil medføre et betydelig provenytap, uavhengig av om man stiller krav til arbeidsgivers økonomiske engasjement i barnehager eller ikke. Over tid vil trolig barnehager legge til rette for at arbeidsgiveres engasjement skal oppfylle kravene, f.eks. gjennom spesielt utformede avtaler. Hvis også tilskudd som er utbetalt direkte til ansatte skal gis skattefritak, kan man forvente at en stor andel arbeidstakere med barn i barnehage etter hvert får tilbud fra arbeidsgiver om at barnehageutgiftene blir dekket. For arbeidsgiveren vil tilbud om fri barnehage være et rimeligere alternativ enn en lønnsøkning, samtidig som arbeidstakeren ikke må skatte av ytelsen. På noe sikt kan provenytapet bli mellom 1-2 mrd. kr pr. år."

Intervallet på 1-2 mrd. kr gjenspeiler at det er knyttet stor usikkerhet til det langsiktige provenytapet av et slikt skattefritak. Et provenytap opp mot 2 mrd. kr på sikt innebærer en barnehagedekning opp mot 90 pst. og at de aller fleste utnytter skattefritaksordningen. Dersom høy nasjonal vekstalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger slår til, må barnehagedekningen være vel 80 pst. Dette må derfor oppfattes som et øvre tak for hvor stort provenytapet av ordningen kan bli på sikt.
I beregningene av det langsiktige provenyanslaget har departementet ellers lagt til grunn en foreldrebetaling på 1 500 kr pr. fulltidsplass pr. måned. I tillegg er det skjønnsmessig tatt hensyn til forskjeller i marginalskatt på lønn for foreldrene, og at mange trolig vil få redusert foreldrefradrag ved innføring av et slikt skattefritak.