Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:394 (2002-2003)
Innlevert: 13.03.2003
Sendt: 14.03.2003
Besvart: 21.03.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): 1. oktober 2002 trådte nye frister for å fremme straffesaker for ting- og lagmannsrettene i kraft. I svar til representanten Storberget av 16. september 2002 sa justisministeren følgende: "Etter mitt syn vil det være mulig for domstolene og påtalemyndigheten å legge opp rutiner som gjør det gjennomførbart å overholde fristene innenfor dagens ressurser."
Er dette blitt løst gjennom organisatoriske endringer som ikke har gitt statsadvokatene merarbeid, og blir måltallet om 50 rettsdager pr. statsadvokat oppnådd?

Begrunnelse

Ved lov av 28. juni 2002 nr. 55 om endringer i straffeprosessloven mv., ble det gitt nye fristregler for behandling av saker der den siktede er under 18 år da forbrytelsen ble begått, og saker der siktede er varetektsfengslet når saken berammes. Hovedforhandling i slike saker skal nå være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Arbeidspresset på statsadvokatene var stort allerede før de nye fristene trådte i kraft. I tillegg vil fristreglene medføre merbelastning som følge av etterslep av saker som kommer innunder fristregelen. Intensjonen med denne lovendringen er å bidra til å spare tid og ressurser i straffesakskjeden. Dette forutsetter at det tilføres nok ressurser til alle ledd i straffesakskjeden, slik at det ikke oppstår nye flaskehalser i systemet. Statsadvokatembetene er i så henseende svært sårbare.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: De nye fristreglene viser seg å ha gitt et noe større merarbeid for statsadvokatene enn departementet, riksadvokaten og statsadvokatembetene var i stand til å beregne omfanget av da reglene ble innført. Den vurdering som ble gitt i mitt svar til representanten Storberget av 16. september 2002, kan således i ettertid sies å ha vært noe optimistisk.

En undersøkelse foretatt av riksadvokaten viser imidlertid at Oslo statsadvokatembeter står i en særstilling når det gjelder økt arbeidsbelastning. Per 12. mars i år har Oslo statsadvokatembeter berammet 1 005 rettsdager fram til 1. juni, mens det tilsvarende tallet for hele 2002 var 1 245 dager. Hvor stor del av denne økningen som skyldes fristsakene, er vanskelig å anslå. Noe av forklaringen kan også ligge i at Oslo tingrett generelt berammer sakene raskere, stor restansenedbygging ved Oslo politidistrikt, samt endring i kriminalitetsbildet. Etter riksadvokatens vurdering er det helt spesielle forhold ved Oslo statsadvokatembete med en "topp" av saker som senere påventes å gå ned.

I St.prp. nr. 1 for 2003 ligger det ingen forutsetninger om økt ressursbehov. Departementet har likevel tatt hånd om problemet ved å kompensere en midlertidig merbelastning ved embetene. Fem statsadvokatembeter er tildelt i alt seks hospitantstillinger for politijurister av seks eller ni måneders varighet. Oslo statsadvokatembeter har fått to av disse ni måneders hospitantene. I tillegg har Oslo statsadvokatembeter fått tildelt to statsadvokatkonstitusjoner av 12 måneders varighet. I påvente av tiltredelse for disse statsadvokatene, får Oslo statsadvokatembeter muligheter for kortvarige konstitusjoner med umiddelbar tiltredelse. Jeg har godt håp om at statsadvokatenes merarbeid blir kompensert gjennom nevnte tiltak, og vil særlig følge utviklingen ved Oslo statsadvokatembeter nøye. Det er viktig å merke seg at det totale antall saker ikke vil øke som følge av de nye reglene.

Når det gjelder den omtalte normen på 50 rettsdager pr. statsadvokat, er dette forslag fra et utvalg med mandat å gjennomgå den høyere påtalemyndighets organisasjon og arbeidsoppgaver, det såkalte Fosheim-utvalget. Departementet har ikke kunnet gi sin tilslutning til slik norm. Fosheim-utvalgets forslag vil for øvrig bli omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2003.